Vel pappa er ikke født bak en kajakk og har flere ferdigheter enn å padle kajakk. For eksempel lager han trekajakker, fikser alt som fikses må (bortsett fra bil ting) spikker figurer i tre, maler bilder av fugler og kort sagt han er flink til det meste.
For ett par år siden begynte han å interessere seg for buemaking, noe som har kommet til nytte for meg. For, for øyeblikket er jeg eier av tre nydelige trebuer. En barlindbue, en langbue og diamanten i samlingen en Holmgårdsbue i Alm. Dette er en kopi av en 7000 år gammel bue funnet i Danmark. Denne er utrolig god å skyte med og ett godt eksempel på pappa sin evne til å produsere håndverk i toppklassen.
Vel, uansett denne helgen skulle Holmgårdsbuen opp til test og jeg skulle opp til ”eksamen”. Det var duket for Nord-Norsk Mesterskap i Bueskyting og Magnus skulle være med og måle krefter mot andre bueskyttere…..
Jo da andre bueskyttere var også der, men ingen i min klasse. Så i det jeg hadde betalt deltakeravgiften var jeg faktisk Nord-Norsk Mester i bueskyting med tradisjonell bue :-) Men la oss nå brodere denne historien litt mer, for egentlig kunne den stoppet her, men det er litt kjedelig. Så har du lyst og tid, les videre. Hvis ikke så scroll ned til siste avsnitt og få med deg oppsummeringen.
Vel, uka før konkurransen var jeg fire kvelder i Fløyahallens sin kjeller og skøyt og skøyt. Satte ny rekord også faktisk, 460 poeng. Noe som i en konkurranse hadde gjort med til RIDDER i Norsk Langebuelag sin adelskallender. Skytingen gikk knallbra hele uka. Jeg traff og traff og traff og følte at jeg var utrolig flink.
Fredagen kom og vi pakket bilen. For Anne skulle jo være med å heie på sin staute bueskytter. Vi cruiset til Harstad i Anne sin herlige Berlingo, en bil med kjørekomfort på høyde med ett esel. Men det er trangt og koselig og vi hadde det veldig hyggelig de fire og halv timene det tok å kjøre ned til sørfylket. Vi sjekket oss inn på Thon hotell og spiste pizza fra Egon (et restaurant konsept jeg misliker på det sterkeste, men som lå i hotellet og av den grunn var enklest å benytte). Fredagskvelden ble brukt slik fredagskvelder burde bli brukt så jeg følte at oppladingen var perfekt til den store bueskytterkonkurransen.
Lørdag nøt vi en Egonaktig frokost før vi bega oss opp til Hålogalandhallen og det forestående idrettsarrangementet. Klokken halv ti skred vi inn. Den ene langsiden av hallen var full av blinker, det var masse folk som skrudde sammen buene sine og jeg skjønte med engang at dette kom til å bli noe helt helt annet enn å skyte i den støvete mørke kjelleren i Fløyahallen. Og jeg juger hvis jeg sier at jeg ikke ble litt usikker på hva i himmelens navn jeg gjorde der. Men jeg var nå der og tok frem ”trepinnen” min for å gjøre meg klar.
Fort var det mange som kom for å spørre om hva slags bue dette var, og jeg svarte som sant var at jeg trodde det var alm min far hadde brukt (noe jeg måtte få bekreftet via sms noen minutter senere). Så da sto jeg der da med Harstads mest omtalte trepinne i hånden og begynte å manne meg opp til konkurransen.
60 piler fra 18 meter mot en blink på 60 cm, med poengene fra en til ti og hvor ti’ern er ca 4 cm stor. Jo da dette skulle vel gå bra. Men jeg ante jo ikke hvordan noe av dette fungerte så jeg måtte spørre og grave alle jeg møtte og jeg skjønte fort at dette kom til å ta tid….. Og det gjorde det….Vanvittig lang tid. Og jeg som bruker 40 minutter på 60 piler ble litt utålmodig på slutten av konkurransen når den hadde vart i fire timer…..Men men, sånn er det å prøve nye ting, man skjønner at ting blir litt mer langdrøyt når det er 44 andre enn deg med.
Den største forskjellen fra treningsforholdene var, foruten de andre menneskene, at det var lyst. Jeg så faktisk blinken. Og jeg så den godt. Og det var ikke til hjelp for å si det sånn. Men vi fikk skyte noen prøve runder før konkurransen begynte. Og jeg skal ikke ta dere igjennom hvert bidige skudd, men nevner at en runde fikk jeg 29 poeng av 30 mulige, noe som ble den beste runde poengsummen blant oss tre som delte blink. Jeg nevner også at i runden etterpå fikk jeg 19 poeng så man kan oppsummere med at prestasjonene var noget variable.
Tilslutt endte jeg opp med en poengsum på 380, noe som er 80 poeng lavere enn min rekord og som plasserer meg som væpner på den tidligere nevnte adelskalenderen. Men som nevnt tidligere det holdt mer enn nok til å bli Nord-Norsk mester. Det kjipeste med å ikke skyte mot noen var at jeg ikke fikk være med på finaleskytingen som virket veldig morsomt. Men neste gang kanskje. Hvis noen tør å stille opp mot meg da :-)
Når jeg fikk premien sa mannen at det var sterkt å komme på sitt første stevne og vinne. Jeg repliserte med at det fra nå bare kunne gå en vei, og høstet mye humring over det.
Anne klarte å ”stand by her man” halve tiden. Etter 30 piler trakk hun seg tilbake for å benytte seg av Harstads handelsstand. Noe som er veldig forståelig, ikke å handle, men å trekke seg tilbake fra tilskuerplassen. Så tilbake på hotellet hadde hun som gave kjøpt et hørespill som vi kunne høre på i bilen på vei hjem. Og det ble vel den beste premien den dagen .-)
Så var det spising og kveldsaktiviteter før natten svøpte seg rundt oss og jeg sovnet for første gang med vissheten om at jeg akkurat for øyeblikket var Nord-Norges beste tradisjonelle bueskytter.
Det skal også nevnes at premien jeg vant var fin den. En glassdråpe med noen fine blå dråper inni. På trefoten den står på sto det ”1. Premie NNM 7. nov 2009”, og det er jo vel og bra, men snur du premien og ser på baksiden av foten står det ”3.premie SSL Vestavind 2009 Sortland alpinklubb”. Så i løpet av helga klarte jeg å hevde meg i storslalåm også. Jeg er imponert over meg selv.
Vel, dette ble mye men for å oppsummere: pappa lager utrolig gode buer og jeg er ikke kjempegod til å skyte når det er konkuranse.
For ett par år siden begynte han å interessere seg for buemaking, noe som har kommet til nytte for meg. For, for øyeblikket er jeg eier av tre nydelige trebuer. En barlindbue, en langbue og diamanten i samlingen en Holmgårdsbue i Alm. Dette er en kopi av en 7000 år gammel bue funnet i Danmark. Denne er utrolig god å skyte med og ett godt eksempel på pappa sin evne til å produsere håndverk i toppklassen.
Vel, uansett denne helgen skulle Holmgårdsbuen opp til test og jeg skulle opp til ”eksamen”. Det var duket for Nord-Norsk Mesterskap i Bueskyting og Magnus skulle være med og måle krefter mot andre bueskyttere…..
Jo da andre bueskyttere var også der, men ingen i min klasse. Så i det jeg hadde betalt deltakeravgiften var jeg faktisk Nord-Norsk Mester i bueskyting med tradisjonell bue :-) Men la oss nå brodere denne historien litt mer, for egentlig kunne den stoppet her, men det er litt kjedelig. Så har du lyst og tid, les videre. Hvis ikke så scroll ned til siste avsnitt og få med deg oppsummeringen.
Vel, uka før konkurransen var jeg fire kvelder i Fløyahallens sin kjeller og skøyt og skøyt. Satte ny rekord også faktisk, 460 poeng. Noe som i en konkurranse hadde gjort med til RIDDER i Norsk Langebuelag sin adelskallender. Skytingen gikk knallbra hele uka. Jeg traff og traff og traff og følte at jeg var utrolig flink.
Fredagen kom og vi pakket bilen. For Anne skulle jo være med å heie på sin staute bueskytter. Vi cruiset til Harstad i Anne sin herlige Berlingo, en bil med kjørekomfort på høyde med ett esel. Men det er trangt og koselig og vi hadde det veldig hyggelig de fire og halv timene det tok å kjøre ned til sørfylket. Vi sjekket oss inn på Thon hotell og spiste pizza fra Egon (et restaurant konsept jeg misliker på det sterkeste, men som lå i hotellet og av den grunn var enklest å benytte). Fredagskvelden ble brukt slik fredagskvelder burde bli brukt så jeg følte at oppladingen var perfekt til den store bueskytterkonkurransen.
Lørdag nøt vi en Egonaktig frokost før vi bega oss opp til Hålogalandhallen og det forestående idrettsarrangementet. Klokken halv ti skred vi inn. Den ene langsiden av hallen var full av blinker, det var masse folk som skrudde sammen buene sine og jeg skjønte med engang at dette kom til å bli noe helt helt annet enn å skyte i den støvete mørke kjelleren i Fløyahallen. Og jeg juger hvis jeg sier at jeg ikke ble litt usikker på hva i himmelens navn jeg gjorde der. Men jeg var nå der og tok frem ”trepinnen” min for å gjøre meg klar.Fort var det mange som kom for å spørre om hva slags bue dette var, og jeg svarte som sant var at jeg trodde det var alm min far hadde brukt (noe jeg måtte få bekreftet via sms noen minutter senere). Så da sto jeg der da med Harstads mest omtalte trepinne i hånden og begynte å manne meg opp til konkurransen.
60 piler fra 18 meter mot en blink på 60 cm, med poengene fra en til ti og hvor ti’ern er ca 4 cm stor. Jo da dette skulle vel gå bra. Men jeg ante jo ikke hvordan noe av dette fungerte så jeg måtte spørre og grave alle jeg møtte og jeg skjønte fort at dette kom til å ta tid….. Og det gjorde det….Vanvittig lang tid. Og jeg som bruker 40 minutter på 60 piler ble litt utålmodig på slutten av konkurransen når den hadde vart i fire timer…..Men men, sånn er det å prøve nye ting, man skjønner at ting blir litt mer langdrøyt når det er 44 andre enn deg med.
Den største forskjellen fra treningsforholdene var, foruten de andre menneskene, at det var lyst. Jeg så faktisk blinken. Og jeg så den godt. Og det var ikke til hjelp for å si det sånn. Men vi fikk skyte noen prøve runder før konkurransen begynte. Og jeg skal ikke ta dere igjennom hvert bidige skudd, men nevner at en runde fikk jeg 29 poeng av 30 mulige, noe som ble den beste runde poengsummen blant oss tre som delte blink. Jeg nevner også at i runden etterpå fikk jeg 19 poeng så man kan oppsummere med at prestasjonene var noget variable.
Tilslutt endte jeg opp med en poengsum på 380, noe som er 80 poeng lavere enn min rekord og som plasserer meg som væpner på den tidligere nevnte adelskalenderen. Men som nevnt tidligere det holdt mer enn nok til å bli Nord-Norsk mester. Det kjipeste med å ikke skyte mot noen var at jeg ikke fikk være med på finaleskytingen som virket veldig morsomt. Men neste gang kanskje. Hvis noen tør å stille opp mot meg da :-)Når jeg fikk premien sa mannen at det var sterkt å komme på sitt første stevne og vinne. Jeg repliserte med at det fra nå bare kunne gå en vei, og høstet mye humring over det.
Anne klarte å ”stand by her man” halve tiden. Etter 30 piler trakk hun seg tilbake for å benytte seg av Harstads handelsstand. Noe som er veldig forståelig, ikke å handle, men å trekke seg tilbake fra tilskuerplassen. Så tilbake på hotellet hadde hun som gave kjøpt et hørespill som vi kunne høre på i bilen på vei hjem. Og det ble vel den beste premien den dagen .-)
Så var det spising og kveldsaktiviteter før natten svøpte seg rundt oss og jeg sovnet for første gang med vissheten om at jeg akkurat for øyeblikket var Nord-Norges beste tradisjonelle bueskytter.
Det skal også nevnes at premien jeg vant var fin den. En glassdråpe med noen fine blå dråper inni. På trefoten den står på sto det ”1. Premie NNM 7. nov 2009”, og det er jo vel og bra, men snur du premien og ser på baksiden av foten står det ”3.premie SSL Vestavind 2009 Sortland alpinklubb”. Så i løpet av helga klarte jeg å hevde meg i storslalåm også. Jeg er imponert over meg selv.Vel, dette ble mye men for å oppsummere: pappa lager utrolig gode buer og jeg er ikke kjempegod til å skyte når det er konkuranse.
