mandag 31. mai 2010

Flytende øyer i Trønderlag - Dag 21

Joda idag har vi padlet over 1/3 av den totale distansen. Passerte over 700 kilometer idag og befinner oss nå i Rørvik. Gode og mette av pizza ligger vi nå i teltet på en campingplass i Rørvik. Vi skulle jo hente pakker og post her og hadde god tro på at det var to pakker som skulle ligge på "postpunktet" vårt her, men den gang ei. Bare pakken fra min kjære var kommet. Pappa sin tørrdrakt er det ingen som vet hvor er. Så vi satser på at den kommer imorgen tidlig. Det viste seg at mandag var "pakkefri" dag i Rørvik.

Men pakken fra min kjære inneholdt det jeg hadde bestilt samt to 200 grams sjokolader. Kan fortelle at den ene gikk ned som en sardin i en måkehals....fort altså.

For idag var vi slitne. Mektig slitne. Jeg kjente det med engang vi startet, og pappa også. Det gikk tregt, verket i muskler og ingenting stemte liksom. Vi hadde også fått en liten psykisk knekk når vi tippet at det var to mil til Rørvik fra leirplassen vår, men det var jo dobbelt så langt gitt. Så alt blei liksom så langt og tungt idag. Vinden i Nord-Trønderlag er heller ikke på vår side, så vi kjempet imot en god trekk fra sør. Og når Sandøya, øya vi hadde sett ut til lunsjsted flyttet på seg hele tiden ble det enda tyngre. Man skulle tro at løse ting på havet fulgte vinden, men ikke her nei. Øya bare seg ifra oss. For hvert padletak vi tok, dro den to avgårde. Så vi padlet og padlet og musklene ble mørere og mørere, men vi tok den igjen til slutt og vi kost oss med brødlunsjen idag.

Så bar det vider med Rørvik i sikte. Vinden økte på og ting tok tid. Antatt ankomsttidspunkt ble flyttet fremover for hvert vindkast. Kort sagt idag var det tungt altså. Men vi kom nå frem til slutt. Seilte inn på Neset Camping og fikk skrevet oss inn, pakken ble levert også og vi takker for det. Så trasket vi til "byen" for å handle og sjekke om pappas pakke hadde kommet, og som dere har forstått fikk vi bare handlet. Men vi endte opp på Pizza Napoli og dyttet i oss en stor pizza. Pappa passet på og sa ifra i det jeg var i ferd med å slikke tallerkenen.....

Men nå er det natta, klokken er ni og vi skal sove til åtte imorgen og vi vil ha mest mulig tid i horisontalen.




Dette er føling i fjæra det..

søndag 30. mai 2010

En fjær i hatten - vi har passert Torghatten - Dag 20

Ja så er nok ett fylke gjennompadlet. Og vi takker Nordland for fantastiske opplevelser. Vi har hatt flott vær, god vind, mye vind, litt regn, vakre strender, trange sund, bortgjemte steder, utrolige bosetninger og mere til. Nordland er virkelig ett fylke padlere burde trekkes til, men hvem vet om de resterende fylkene kanskje matcher det vi har verdt igjennom?

Når vi skriver gjennompadlet er det en underdrivelse av dimensjoner. Vi har snakket litt om det der vi har passert fjorder og nes, at man kunne ha padlet og faretet opp og ned her hundre ganger og hatt hundre forskjellige turer. Vi har bare kjent på en liten promille av alt dette lange kystfylket har å by på. To uker er gått siden vi padlet ut av Troms i Tjeldsundet. Og nå sitter vi på Leka i Nord-Trønderlag.

Vi brøyt leir på under to timer idag, så vi er virkelig i ferd med å få ting i system. Starten på dagen gikk i ett lite og stille sund. Klokken var åtte og de fleste som kunne det sov godt under dyna, de som ikke kunne sov gjemte seg for oss så vi følte oss nok engang som de eneste i verden. Padlet forbi flotte hytter og fraflyttede hus og siktet oss inn mot Torghatten. Planen var en liten tur opp til hullet og en lunsj der. Men så padlet vi oss inn i ei vik som helt tydelig var markert som mulig å padle igjennom. Men så var det dette med høyvann og lavvann da. Kartet på GPSen er jo ett tur kart, så den viser blå farge der det er vann, og det var masse blått inne i vika vi padlet inn i. Men når alt vannet er ett annet sted er det umulig å forsere igjennom sand og stein. Så vi surra litt frem og tilbake og endte opp med å måtte padle rundt det ytterste neset vest for Torghatten. Og da gadd vi ikke å padle mer eller mindre tilbake for å se på ett hull....

Lunsjen ble tatt med utsikt bakover mot hatten og vi koste oss der vi satt. Ved avreise oppdaget pappa en mutter som lå i cokpitten, og der skal det liksom ikke ligge muttere å slenge, så vi fant ut at den skulle være på baborpedal. Flaks at papsen så den....

Vel vi stundet mot Nord-Trøndelag, men valgte å ta kornlunsken vår på Sør Kvaløya, det siste nestet i Nordland. Vi unnet oss en kopp kakao også der vi satt i lyngen og hvilte armer og andre kropsdeler.

Så bar det mot dette fylket der de fleste heier på RBK og snakker litt morsomt. Etter en time i noen morsomme sund valgte vi å ta kursen rett mor Nord øst spissen av Leka. Dit bar det over med vind og bølger på tvers. Når vi kom til det vi tippet måtte være fylkesgrensen feiret vi det med hver vår energi sjokolade. Jappen som lå under dekk, ble tildelt rollen som desseret senere i kveld.

Så etter 52 kilometer plukket vi ut en grønn slette med litt uvøren landing, men vi ble ønsket velkommen av fire hjort. Nå er middagen fortært. Vi disket opp med potetmos og stekte fiskeboller (!) snadder for kjennere.

Imorgen skal vi innom Rørvik og få post. Jeg skal få nytt spruttrekk og pappa får seg ny tørrdrakt. Og vi skal handle inn mer mat og masse japp tipper jeg.



Med fattern og Torghatten i bakgrunn.



Og der var hullet.



Ny energi....



Litt dramatisk lys like før vi passerte 50 km.

lørdag 29. mai 2010

Under himmel blå, mot Himmelblå....og forbi - Dag 19

Ja så var vårt herlige opphold hos Havnomaden over. Kroppene våre ga oss tegn på at de var klare for å padle igjen. Hvildedagen hadde gjort godt og atmosfæren og stemningen på Havnomaden hadde fungert som det beste SPA oppholdet noen menneske kan be om. Vi takker Inge og Bent for denne oasen av luksus og hygge ute blant øyfolket.

Men altså, frokost ble spist, niste ble smurt og kajakkene pakket i bar overkropp. Igjen var kajakkene blitt fylt opp med mat og drikke, så de var gampetunge. Men vi begynte rolig ut sundet på Husvær med stø kurs sørover og med håp om å nå Brønnøysund området idag.

Å padle på Helgeland er gøy. Alltid en holme eller fjorten du kan padle rundt, masse fugl du kan titte på, niser som hilser og siden vi padlet sørover kunne vi hvile øynene på fjellene på Vega. Vegaøyene står på UNESCO sin verdensarvliste og her skulle vi gjerne ha padlet i flere dager og opplevd de ytterste fiskeværene. Pappa ønsker å dra tilbake hit senere og jeg ser vel ikke bort fra at jeg gjør det selv heller. Krysset kjølvannet mitt fra fjorårets padletur her med Anne ett par ganger og det er jo litt moro.

Vi padlet og fant etter tre timer en liten vik hvor lunsjen skulle spises. Nydelig å sette tennene i en dobbel med Hapå igjen. Vi hadde traktekaffe på kannen og livet smilte til oss. Vinden hadde dyttet oss i ryggen hele turen så vi hadde padlet 20 kilometer på tre timer.

Men pappa var målbevist idag. Idag skulle Marit på Himmelblå besøkes. Jeg prøvde å forklare gang på gang at Himmelblå ikke var en dokumentar, men fiction. Det ville liksom ikke inn. Så jeg lot han drømme om Marit og alle de intrinegene det er mulig å få til på ei lita øy og som alltid ordnet seg (helt riktig, jeg er ingen stor fan av Himmelblå men det er pappa).

Men vi kom frem, pappa fant butikken, huset til fisker og fergemannen Roy og han fant Marit sitt himmelblå....men Marit den urbane caffelatte drikkene snuppa hvor var hun? Ikke til stede altså. SÅ pappa gråt en skvett og vi kunne padle videre. Vi snakket også med en lokal fyr som fortalte at i fjor var det 15.000 besøkende i løpet av sommeren. Han dreiv å satte opp blå postkasser på de stedene personene i serien hadde bodd. Det var også satt ut kart som forklarte alle stedene og om prosjektet. Vel verdt å ta en tur innom Ylvingen altså, ikke bare for å se på postkasser men også fordi øya er fin.

Etter denne realitetsoppvåkningen for papsen padlet vi helt syd på Ylvingen. Her var det kornlunsj og vi koste oss i sola. Kilometertelleren sto da på 38 kilometer.

Deretter padlet vi i to timer mot Brønnøysund og med vind i ryggen og strømmen i riktig retning stoppet vi opp på 50 kilometer idag. Her har vi funnet en flott leirplass inimellom noen trær på Saurodden rett utenfor Brønnøysund. Så dagens mål ble nådd og pappa fikk høre på Visekvarten på P2.

Nå lager pappa fiskesuppe med fløte i (fløte tipset kom fra Anne da hun hørte om fars nogen inskrumpne mage) og vi har åtte fiskeboller i. Gleder oss.

Da begynner vel klokken å nærme seg GP for de fleste av dere. Vi tar en tidlig kveld idag også og klarer oss helt fint uten glitter og glam og en slitsom Per Sundnes som sikkert har det kjempe fint i kveld (riktig er ikke fan av GP heller jeg, ikke pappa heller for den saks skyld:-))





Inge og Bent på Havnomaden. Takk for oss.



Papsen i et litt filosofisk øyeblikk ute på bølgan den blå....bølgan og bølgan fru blom





Vi prøvde å gjenskape bildet som er logoen på denne bloggen....klarte det nesten nesten....




Vakke en matbetta i hele butikken.....



Teltplassen vår i dag.

fredag 28. mai 2010

Praktikalia for "fraTtilT"

Ja noen av dere har sendt mail og kommentarer med spørsmål om diveres utstyr og ting og tang. Så i dette innlegget vil vi ta for oss litt av det. For dere som kun er interessert i oss og hvordan vi har det kan jeg fortelle at hviledagen så langt har blitt benyttet til å gå sju kilometer for å handle, samt drikking av ordentlig traktekaffe og spising av smurt lefse med kanel. Samt at jeg skylder dere å nevne at solen varmer her jeg sitter i shorts på verandaen på Havnomaden. Det gjorde seg med en lang nattssøvn, tror vi gikk i køya klokken ni og sovnet klokken ti og undertegnede sto ikke opp før åtte. Men nok om det, nå er det praktikalia som står for tur.

Farkostene
Pappa padler en Boreal Sageney. Dette er en skikkelig ekspedisjonskajakk og fattern er meget fornøyd. Masse plass til det du måtte ønske å ta med, så faren kan være at du tar med for mye tøys og tull. Pappa føler seg utrolig trygg og som nevnt i ett inlegg fra en tid tilbake da vi følte litt på en liten kuling utenfor Bodø, satt pappa og koste seg og synes de to tre meter høye bølgene bare var morsomme. Kajakken ble kjøpt inn i fjor høst og var upadlet av pappa før start, men etter to tre dager ble han venn med den, men må det nevnes en ting, så synes han at det kunne vært kjekt med en liten "innsnevring" i dekket i området der åra settes i vannet. Fartøyet bærer det vakre navnet "Kristin T", etter hans kjæreste og min mor.

Undertegnede padler sin kjære Seaward Quest x3. Denne er nå ni år gammel og holder forsatt mål. Riktignok har jeg slitt med litt vann i aktre skott, men vi har nå kommet frem til at det må skyldes dårlig påsetting av neoprentrekket under lukene. Dette fordi mengden av vann inn har variert så veldig, samt at testing her på Havnomaden ikke har vist noen åpenbare lekasjer. Kajakken kunne gjerne vært litt breieer, for når far sitter på bølgetoppene og roper på mer, er jeg litt mer avmålt i mine uttalelser. Men kajakken er rask og jeg fosser i fra fattern i motvind. Denne laster også masse bagasje og det har vel vist seg at min er tyngre enn pappa sin når vi daglig bærer våre skip til vannet. Fartøyet mitt heter "MoNolitt II".

Årer
Vi padler begge med såkalte eskimoårer. Årene er lagd av han far sjøl og vi har padlet med slike årer i flere år nå. Og det er ikke uten grunn. Begge to opplevde for flere år siden at vi fikk vondt i skuldre og underarmer når padlesessongen begynte. Pappa dro sågar alltid på seg en senebetennelse hver vår når han padlet med vanlige europeiske årer. Så byttet han til eksimoårer og har siden ikke kjent annet enn padleglede når sessongen har begynt. Det samme opplevde jeg. Hadde hatt eskimoårene en god stund uten å bruke dem fordi det var uvant og det oppleveds som om jeg ikke hadde så god kontroll når jeg brukte dem. Jeg fikk vondt og husket pappa sine opplevelser og bestemte meg for å prøve eskimoårene engang til. Og etter noen turer ble jeg vant til dem og siden har jeg ikke kjent snurten av noen ting i armer og skuldre.

Årebladene på en eskimoåre er mye smalere enn på vanlige årer og med padleteknikken så blir det veldig lite motstand når man padler fremover, med like høy fart. Frekvensen er litt høyere men det liker vi. En annen fordel er at i mye vind så er det lite vindfang i årene. Sånn som turen i kulingen utenfor Bodø. Om vi hadde hatt vanlig årer der og ett vindkast hadde truffet oss på toppen av en bølge ville vinden ha tatt tak i åra og gitt oss enda mer å forholde oss til. Nå kunne vi konsentrere oss om bølgene, åra ble ikke afisert av vinden i det hele tatt.

Flere og flere av mine padlevenner begynner nå å padle med slike årer. Jeg er så heldig at jeg har min egen årebygger i pappa, for dere andre finnes det også håp. Bent her på Havnomaden lager noen fantastisk flotte årer for salg. Ta kontakt med han og skaff deg en eskimoåre du også. Du kommer til å synes det er litt uvant i starten, men etter to tre turer vil du få enda mer glede av padleturene dine.

Bekledning
Ja vi padler i tørrdrakter. Herlig. Jeg har padlet aktivt i Tromsø i tre fire år nå og er vant til å padle i tørrdrakt. Pappa hadde sin første padletur i tørrdrakt når vi dro fra Tromsø for 18 dager siden og storkoser seg. For som han sier, når du drar igjen glidlåsen er du liksom kommet inn. Da blir det godt og varmt, du holder deg tørr og du føler deg trygg i forhold til en eventuell wett exit. Pappa padler en Palm Aleutian tørrdrakt mens jeg padler en Kokatat (nå kaller jeg den "en ikke fullt så våtdrakt"). Desverre var pappa sine latexmasnjetter av dårlig kvalitet så halsmansjetten hans sprakk etter to uker. Men her kom Eian fritid inn som årets service bedrift og ordnet opp. En kort telefon til den trivlige damen pappa hadde handlet av og hun ordnet med å sende en reservedrakt opp til ett postpunkt vi har i Rørvik. Så sender pappa sin drakt i retur og denne reklameres på og forhåpentligvis får far en ny Palm drakt tilbake ett sted lengre sør i Norge. Så hatten av og tre ganger hurra for Eian Fritid.

Når det gjelder min "ikke fullt så våtdrakt" er det en tre år gammel Kokatat tørrdraktog jeg har nok vært litt gnien på å impregnere gore-texen før avreise. Dette kombinert med veldig mye salt på overdelen i starten og liten mulighet for skylding i ferskvann, har nok gjort sitt til at jeg nå er våt etter en dag på havet. Vi har også oppdaget to småhull som vi har lappet med Liquid Sole (ett must i reprasjonsskrinet). Men min gode venn Lars Verket har troppet opp og sender oppover sin gamle drakt som jeg kan få låne. Så nå om noen dager er vi atter tørre og trygge igjen.

Vi planlegger å bruke tørrdrakter lenge. Nå vet vi jo ikke hvordan været og varmen kommer til å bli, men jeg klarer å padle i tørrdrakt uansett hvor varmt det måtte bli. Og som dere vet, man kler seg etter vanntemperaturen og ikke lufttemperaturen.

Under tørrdraktene har vi på oss Brynje Artic. Dette er konge undertøyet altså. Det får vekk fuktigheten du produserer selv på huden og det holder det varm. Selv jeg som hver morgen tar på meg en fuktig Brynje genser, kjenner etter 30 sekunder att den gir varme. Utrolig stoff, som burde være ett must i alle padleres garderobeskap.

Navigasjon
Vi benytter en Satmap Activ 10 som GPS. Og det har fungert utmerket. Jeg har lagd ei rute fra Tromsø til Tønsberg (delt opp i flere små deler på ca 200 km) som vi bruker av og til. Ellers så prikker vi bare inn neste sted vi skal til og legger det som mål og følger kursen GPS'en oppgir. Satmap bruker Norges kartene i 1:50.000, du vet de røde turkartene. Masse detaljer og flott å navigere etter. Apparatet er enkelt å bruke og batteri kapasiteten er bra. Jeg har ett oppladbart batteri som jeg lader opp (mer om hvordan under). Etter at vi har kommet til Trønderlag skal vi gå over til sjøsportkart. Alle kartene er på SD kort. Hver dag lager jeg dagens tur om til ruter som så lagres på kortet, og senere overføres til PCen, som jeg deretter kan legge opp på Google earth eller på Satmap sine egne route sharer sider. Det eneste som har, om ikke vært en svakhet så i hvert fall en irritasjon, har vært at ikke alle fjordkryssinger finnes det 1:50.000 kart. Det har betydd at det å navigere i kartet på GPS'en har gått utrolig sakte pga at det blir to forskjellige format i skjermen. Dette burde bli fikset. Men altså dette problemet oppstår kun ved bruk på store fjord og havkryssinger. Inne ved kysten, hvor man helst vil padle er ikke dette ett problem.

Vi har også med oss fjorårets NAF bok. Denne er ikke ment for navigasjon, men vi ser hvor vi skal padle og hvor vi har padlet og vi kan lese om steder vi kommer til. Samt at vi kan finne ut om steder har butikker, post campingplasser eller museer for den saks skyld.

Uglnad It har lagd fylkeskart som vi har med. Disse er også flott til å få den store oversikten (som kan være litt vanskelig å få på GPS'en). Så langt har vi brukt Troms og Nordland. Troms var på 1:350.000 og fungert meget bra. Nordland er på 1:600.000 og blei vel litt for liten målestokk. Men resten av fylkene er på 350.000 så det passer jo oss perfekt. I disse kartene legger vi også inn dagens padlede rute.


Camp
Vi sover i ett Hilleberg Nallo 3 gt. Ett lett telt med ett meget stort fortelt som er praktisk på en slik tur. I tillegg tar vi ned innerteltet når vi står opp slik at vi får større plass til å spise og ordne. Da er innerteltet nede når vi slår det opp for kvelden og vi har samme store boltreplass. Begge ligger på exped liggeunderlag. Godt for kropp og sjel. Pappa har fått ett lite hull i sitt men har nå klart å lokalisere det og får tettet det med litt Liquid sole. Jeg får også tilsendt trekket og stol arrangementet til denne matten, noe som er utrolig praktisk hvis man blir liggende værfast og vil ha en annen stilling enn horisontalen. Stormkjøkken fra Trangia samt ett lite reserve bluss som får ut den aller siste gassen i boksene. Jeg har en Mountain Equpment sovepose som så langt har vært litt for tynn (går ned til pluss fem), så jeg har ett lite fleece pledd over meg. Men herregud vi er på vei sørover.


Data, størm og bilder
Jeg åpner jo kontoret hver ettermiddag og ordner PCen. Det er en Asus EeePC 1005p. Veldig bra batterikapasitet var vel det som avgorde valget for meg. Og så langt har den vært upåklagelig. Benytter mobilt bredbånd fra Telenor. Grunnen til at jeg valgte Telenor var fordi Ice hadde en kundeservice som suger gamp. Så langt har dekningen vært helt grei. Ikke opptimalt hele tiden, men jeg får kommet på nett og oppdatert. Når det ikke kommer bilder i innleggene er det ett resultat av litt dårlig dekning. Så langt er det kun tre leirsteder det ikke har vært mulig å få dekning. Blir spennende å se videre sørover hvordan dekningen blir. PC'en oppbevarer jeg i en Peli Hardback 1080 kasse for pcer. Smal liten sak som holder vann ute.

Men ett batteri kan ikke var evig, og det har vist seg at det er veldig få støpsler plassert ut i villmarka, så vi er jo avhengig av å få ladet ting og tang. Dette hadde jeg tenkt på og handlet inn det jeg trengte. Jeg hadde ett lite solcellepanel som er perfekt for lading av mobil og GPS. Det er en Solio Classic, kjøpt inn hos Friluftsbutikken i fjor. Denne er utstyrt med ett batteri som du kan lade på dagen når det er sol, og tappe over på mobilen eller GPS'en om natta, for så å begynne på han igjen dagen etter. Jeg har den liggende på akterdekket innpakket i en vanntelt kartmappe når vi padler. Dette fungert perfekt i fjor og også de fire første dagene av turen, helt til butterfinger Østlie jr klarte å legge igjen en kabel enten på ei holme i Tjeldsundet eller på Revelsholmen i Ofotfjorden. Så dette vidunder apparatet har vi ikke klart å få tappet strøm fra. Men her har Friluftsbutikken hjulpet oss og skaffet ny som nå er på vei til Rørvik.

Til PC'en trengte vi noe med litt mer kraft og da fikk jeg kjøpt ett Brunton solcellepanel fra Bjørns kajakk. Dette er sånn at det må lade det du skal lade der og da. SÅ det kan ikke ligge opp mens vi er underveis, men taes frem i pauser og ved leirplasser hvis det er behov. Denne skulle jo lade PC'en men så viste set seg at pluggen til PC'en var så spessiell at fabrikken ikke hadde lagd denne for tolvvolts lading.... Så derfor får jeg foreløpig ikke ladet PCen fra solcellepanelet. Men den manglende dippe duppen er på vei fra Kina vistnok så jeg har håp om å få den så snar tsom mulig. Så lading av PCen har skjedd når vi har hatt hviledag eller når vi lå i den campinghytta i Mevika. Og tro meg, batterikapasiteten er upåklagelig. Rekker altså fem seks dagers bruk med skriving av innlegg, bilderedigering og publisering.

Pappa har ett vanntett Olympus kamera, mens jeg har ett litt eldre Caoin S70 kamera med undervannshus. Dette er litt stort og klompete, så jeg misunner pappa såpass mye at jeg vurderer å kjøpe inn ett lite snertent vanntett Canon kamera.

Ja det var vel det vi ville nevne om ting og tang vi har med. Så nå er det bare å gå ut å handle.

torsdag 27. mai 2010

O kom du herlige hviledag, på herlige Havnomaden - Dag 17

Ja da har dagen kommet igjen, eller dette er dagen før dagen. For imorgen er det atter en liten hviledag for oss. Så med kun 15 kilometer i kroppene idag blir det halvannen hviledag faktisk.

Og kan man som havpadler finne ett mer passende sted en Havnomaden på Husvær? Vårt svar er ett klart og rungene "nei det kan man ikke". Jeg var her i fjor sommer sammen med kjæresten og viste hva jeg kom til og jeg hadde gledet meg fra den dagen vi bestemte oss for å padle fra Tromsø til Tønsberg med å vise stedet til pappa. Jeg hadde antat at mannen ville bli overvettig begeistret, for du skal lete lenge for å finne ett overnattingssted som har så mange finnesser og vakker innredning og utforming som dette.

Og jeg fikk rett. Pappa sin entusiasme begynte allerde fra vi kunne ta lokalene i øyesyn fra havet. Kameraet kom opp og han knipset i vei. Vi kom i land på en liten strand, fikk endelig spylt tørrdrakter og slikt i ferskvann, ringte Bent og fikk forklart at rom 3 var ferdig oppredd til oss. Når vi kom inn der begynte pappa sin begeistring å nå nye høyder. Overalt fant han detaljer han likte. Og de av dere lesere som kjenner far vet at han er rimelig pertentlig når det kommer til snekkerarbeid og slikt.

Etter en rask tur på butikken var det tilbake for litt lunsj før Bent var tilbake fra byen og viste oss resten av anlegget. Om pappa hadde vært begeistret før dette, ble han vel ikke mindre etter den turen. Utrolig hva Bent og Inge har bygd opp her. Pappa fikk sågar kjøpt seg en halvliter med Nordlandspils ("og gudskjelov for at det ikke var det skvipet fra Ringnes").

Det jeg prøver å fortelle dere lesere av dette innlegget, er altså: Ta dere en tur til Helgeland. Planlegg en padletur, sykkeltur eller øyhopping, og sørg for at dere tar turen innom Havnomaden. Det er jo ett padlesenter men her er alle velkomne. Vi kjenner i hvert fall at pulsen vår senker seg enda flere hakk ned enn den var og vi gleder oss til å lage mat på det lekre kjøkkenet og til å spise med utsikt mot De syv søstrene, eller mot Dønna, eller mot Vega......

Og ikke minst er kroppen avslappet siden vi vet at imorgen er det hviledag og ingen vekkeklokke. Vi har foruten å spylt draktene våre også fått tatt en dusj. Det deiligste var å fjerne alt saltet som jeg hadde rundt om i ansiktet. Jeg følte meg mer saltet enn enn medium pommes frites fra MacDonalds. SÅ nå sitter vi her nydusjet og fine. Pappa sprader rundt i den nyinnkjøpte buksen sin og er så fornøyd.

Etter dusjen tok vi en liten kontroll av kroppsutviklingen de siste 17 dagene, og den har vært merkbar. Til og med Østlie junior ser ut til å ha fjernet, om ikke en bilring så ihvert fall ett sykkehjul. Pappa derimot bør stå som nummer en på alle casting lister om det skal lages en Schindlers liste 2.

EN litt merkelig ting idag var at vi følte oss veldig sterke og fine i kroppen når vi padlet. Hadde medvind/sidevind hele veien og det virket som om vi kunne padlet mange kilometer idag også. Men i det vi setter beina på land på Husvær, forsvinner med ett halvparten av kreftene. Vi går rart, har vondt i beina, vondt i armene og hadde det vært opp til meg hadde jeg lagt meg med engang. Vi konkluderer med at dette er psykisk. Kroppen tok endelig til seg det faktum at imorgen skal den få hvile og restituere seg i det øyeblikket vi var på fast grund. Så vi har stor tro på at vi kommer til å være enda sterkere og enda klarer for padling på lørdag morgen.

Imorgen satser vi på flere bilder og videoer her, samt ett innlegg om utstyr og slikt som vi benytter.




Papsen på vei til Havnomaden



Havnomaden sitt flotte anlegg.



Endelig litt ordentlig kaffe....litt mye pulverkaffe de siste dagene.

onsdag 26. mai 2010

På dovent hav til Dønna - Dag 16

Ja ja så skjedde det igjen, men vi klarer bare ikke å holde oss. Vi hadde bestemt oss for en relativt rolig dag på ca fire mil, men ender nok engang opp med 55 kilometer. Og hvordan kan så det skje? Joda, med lite vind eller medvind, lite bølger eller paddeflatt hav er det så enkelt å bare kose seg videre. Vi siger avgårde i mellom seks og sju kilometer i time og vi bare koser oss.

Vi sto ikke opp før halv sju idag, og måtte fikse litt på drakta til pappa, så vi var ikke i vannet før klokken ti over ni. Passerte over til Tomma's nordvest side og videre langs vestsiden. Her var det flott ja, og vi plukket ut en vik rett nedenfor tre flotte fjelltopper. Her ble det lunsj samt litt kjeks som pappa hade lurt unna.

Videre satte vi over helt mot Dønnas vestligste punkt. PÅ vei over passerte skipet "sea explorer" oss og vi ga tydlig tegn til at vi viket og gikk bak den. Men båten tok en liten sving og tutet litt på oss og skipperen (?) kom ut på brovingen og vinket til oss. Riktig så trivelig.

Vi rundet neset og begynte å padle mot Dønnamannen som var inntullet i ett skylag. Været hos oss var upåklagelig med herlige gløtt av sol, og som nevnt med vind i ryggen.

Overalt så vi ørn, vi så ørner som satt på toppene av holmer, vi så ørner som sloss og vi så ørner som var snille mot hverandre. Lundefuglen er det også rikelig av her så de dukker opp og gjør hverdagen enda trivligere.

Etter kornlunsjen (etter 30 km) bestemte vi oss for å padle i to timer til eller ti kilometer til. Vi fant ei øy på kartet som kunne virke lovende. Men den gang ei gitt. For der var det bare svaberg, så vi padlet videre mot noe vi trodde var en strand, og som var det, men det var sanelig alt også. Det var en sandtunge til ei holme og det var ikke en leirplass å se noe sted, så vi padlet videre. Og videre etter neste strandhugg. I sundet mellom Dønna og Herøy dyttet vi innpå en halv Japp hver, sjekket GPS'en og fant ett sted på kartet som het Nordfryd SKagen. Dette virket lovende og vi suste med masse medstrøm igjennom sundet. Og stedet levde opp til navnet sitt gitt. Flott leirplass med plass til alle våre padlevenner og noen til.

Så nå sitter jeg med kontorarbeidet mens papsen lager middag. Denne gangen blir det fire (!) poteter og noen fiskeboller i humersaus på oss. Ikke akkurat nok mat, så pappa sper på med makaroni og mange brødskiver som garnityr. Tror det blir en sikker vinner. For som vi sa til hverandre: bryr du deg om hvordan det smaker?



Papsen i fint driv på dovent hav med Lovund med skydotten sin og Træna langt der ute.



Lekker utsikt fra leirplassen idag, De syv søstre.



Denne sittestillingen er anbefalt av minst ingen kiropraktorer tror jeg...



Et herlig måltid som smakte og mettet akkurat nok.

tirsdag 25. mai 2010

Og så var vi syd for polarsirkelen - Dag 15

BEKLAGELIGVIS INGEN BIKLDER IDAG GRUNNET NOGET DÅRLIG INTERNETT DEKNING HER.

Joda gårsdagens 55 kilometer kjentes forsatt i armer og resten av kroppen når klokken ringte lovlig seint klokken 07.00, men såpass syntes vi at vi hadde fortjent. Vindretningen var forsatt gunstig for oss, så vi spiste og pakket og kom oss avgårde videre sørover.

Vi gikk i sundet mellom Gjerøya og Randsundøya og padlet i vakker skjærgård med merkelig bebyggelse. Så begynte vi å nærme oss dagens delmål, polarsirkelen og øya Vikingen. Denne hadde pappa lest om i flere padle og ro bøker fra norskekysten og vi ville innom. Øya ble lokalisert og vi padlet mot den. Vi fant ei vik og kom i land mens vi observerte to nysgjerrige seler bak oss i vika.

Vel oppe poserte vi i de fleste posisjoner og sa oss fornøyde med bildene og gikk tilbake til kajakkene og tok oss to never turmiks fra Polly. Selene var borte, men medvinden var der og vi puslet oss videre til sundet mellom Indre og Ytre Kvarøy. Fant en nydelig strand og tok lunsj der. Smakte godt etter 17 km.

Vi padlet så igjennom sundet mellom Lurøy og Stigen. Utrolig flott område. Lurøyas høyefjell på styrbord side og en litt lavere øy på babord gjorde sundet til ett stille stille sted. Her hørte jeg historien om "Johnny Laurence Home Brew" om min fars tidligere bravurer som produsent av edle dråper under studietiden. De som kjenner historien og har smakt varene fikk sikkert noen flashbacks nå, vi andre får bare le like mye som pappa og jeg gjorde når han fortalte historien.

Midt i sundet var det slutt på kartet på GPSen min og det måtte byttes, men vi vil jo gjøre ting litt smart så vi padlet en time til for å ta kornlunsj. Når denne ble spist på holmen med det lekre navnet Sædingsholmen (?), fant vi rett og slett ut at, nei her vil vi bli. Da hadde vi padlet 30 kilometer og gledet oss til en lang og rolig kveld. Vi vil da ha ca 65 km til Husvær og Havnomaden og turens andre hviledag, noe som vil bli to greie dagsetapper.

Vi sitter nå her i teltet mens det drypper så lett på taket og vi gleder oss til å lage middag og ikke minst til å legge oss tidlig. Tipper i ni tiden jeg.

Vel vel folkens, vi takker forsatt for tilbakemeldinger og tips på vår vei. Alt mottas med takk. Vi kommer tilbake til mer sånn om ting og tang og tekniske dippe dupper på hviledagen for de som lurer på slikt.

Vi "runna" Kunna - Dag 14

SKREVET 24.05, PUBLISERT 25.05. BEKLAGELIGVIS UTEN BILDER, GRUNNET NOGET DÅRLIG INTERNETTDEKNING HER PÅ ETT SKJÆR SYD PÅ LURØY

Etter en god, men kort natts søvn bar det ut fra Mevika mot runding av Kunna (som dere skjønner av overskriften var det jobbsøknaden min som journalist i VG resten av sommeren). Og vi "runna" Kunna i paddeflatt hav og ble møt av nordgående hurtigrute Kong Harald.

Det var jo nok en helligdag så vi hadde handlet inn det meste vi trengte, men pappa hadde litt lite last i sin kajakk og ville fylle på den siste lasten han har. SÅ en butikk hadde vært fint. Sverre hadde tipset oss om handelsmann Sørensen på Støtt, og pappa hadde god tro. Jeg var litt mer avmålt, det var tross alt en skikkelig hellig helligdag har jeg forstått. Men vi kom inn til vakre Støtt, svingte inn i havnen og vandret til den stengte butikken og i hagen sitter ei dame og steller og fortelle at vi får spørre sjefen som satt på andre siden av huset. Og sannelig sier Sørensen at joda her er det bare å komme inn.

Og hvilken butikk. Som Inge allerede har kommentert, butikken har alt for alle. Nå i disse Grand Prix tider kunne butikken, sikkert som eneste i Norge skilte med en "Melodi Grand Prix 1980" kassett. Utrolig altså. Skulle ønske jeg kunne handle i en sånn butikk hver dag. Riktig nok var prisen litt skrudd opp, men det syntes jeg de burde være også. Med kun 40 fastboende, håper jeg alle hytteeiere i området gjør sin borgerplikt og tar handelen der og ikke inne på fastlandet.

Vi kom også i snakk med ei svensk seilerdame (Kristina i seilbåten Arktisk) som lå der. Det viste seg at hun hadde bodd på vårt ferieparadis nummer UNO, Koster, i 20 år og at hun og pappa hadde en felles bekjent i en Steinar Brenna. Ja ja som alle vet er dette en liten verden.

Solen skinte på oss der vi padlet videre sørover mot Meløy og passerte den på vestsiden så krysset vi over til Åmnes og koste oss med lunsj og sol der før vi dundret videre. Derfra krysset vi leia og ankom Rødøys syd øst side. Her ble det en liten "tømme tanken" pause og da hadde vi padlet 50 km og bestemte oss for å lete etter leir. Da var klokken 19.00 og vi hadde padlet siden 08.30. Men så brøt vi en av våre mange nye regler, "det første er det første, og av og til det beste teltstedet, men det er uansett det første og burde benyttes". Så vi ble padlende sydover til Gjerdøya og hadde gitt opp å finne teltplass der og var i ferd med å gå krysse fjroden og gå til Renga hvor vi så en teltplass. Men da åpenbarte det seg en strand med ei knallgrønn leirplass bak. Og gleden var stor da. Klokken hadde da blitt 20.00 og vi hadde padlet 55 km.

Gjett om det smakte med Amerikansk gryte med 500 gram stekte røkte kjøttpølser i? Riktig svar er ja, og hvis noen lurte så tror jeg vi totalt hadde 27 tygg på hele måltidet.

søndag 23. mai 2010

Det er langt over Saltfjorden viste det seg - Dag 13

I skrivende stund sitter begge Østliene inne i en liten campinghytte i Mevik. Denne har vi fått låne av den hyggelige campingplasseierinnen, som sa at vi væresegod kunne få bruk den. Og gjett om vi ble glade for det. For vi hadde sett at det var en campingplass langs dagens ferd, eller rettere sagt ved enden av dagens ferd. Så mens vi satt ute på bølgan den blå diskuterte vi litt hvordan vi skulle forholde oss til en mulighet til å få leid en hytte. Vi veide ting litt for og i mot, egentlig fant vi vel bare argumenter for, så det sa seg selv - hytte ville vi si ja takk til. Hovedgrunnen til at vi skulle legge oss på en camping var nok en gang for å få dusjet disse lekre kroppene våre. Men mer om det senere.

Vel natten i stormen i natt utenfor Bodø gikk greit. Teltplassen vi hadde valgt hadde riktignok flere kuler enn en middels krevende kuleløype har, men det ser ikke ut til å bry kroppene våre. Vi sov igjennom blavrende teltduk og merkelige liggestillinger. Klokken fem var det opp igjen, og vi har begynt å få litt rutine på ting, så vi sullet og ordnet, spiste og pakket og satt i kajakken klare for Saltfjorden 07.20.

Og den var brei den fjordåpningen der altså. Vi padlet og padlet og det virket som om det neset vi padlet mot egentlig bare fjernet seg fra oss. Vi gikk mot Mårnes skagen og etter tre timer og tyveminutter, 17 kilometer, kom vi frem til noen ultra lekre leirplasser. Og der satt vi og spiste noen ekstremt tørre brødskiver. Men med nok kaffe bløtet det seg opp og forsvant i magen.

Mens vi satt her på Mårnes skjønte jeg at pappa er en populær fyr. Viste jo det egentlig hele tiden og jeg har tenkt mye på mamma som må være så lenge avskilt fra sin kjære for at vi skal ha disse dagene sammen. Men det er fler og en tekstmelding fra min søster forteller vel alt om hvor populær morfar min pappa er og hvor mye barnebarnet hans Ola savner han:
Her er tekstmeldingen
"Ola setter seg opp i senga gry tidlig idag! Så sier han: Tante. Ja svarer jeg. Ola: vet du hva jeg skal kjøpe til morfar? Nei svarer jeg. Ola: en vinflaske. Også la han seg igjen, han hadde snakket i søvne"
Morfar er snart hjemme igjen Ola.
Videre derfra padlet vi over til Sør-Arnøy. Dette viste seg å være en liten omvei, men hva gjør vel det for vi fikk se ett helt skjær med sel. Disse fulgte oss i lang lang tid, og etter at vi fant ut at vi skulle trekke over til fastlandet igjen kom jeg sigende på et lite hode som lå i vannet. Jeg seg sakte fremover og kom to meter innpå hodet før det rolig snudde seg og jeg ser inn i to slappe øyne. Selen skvatt noe vakent og forsvant.

Etter nye 14 kilometer kom vi til ei lita holme utenfor Nord-Femris. Og her kom det to etterlegntede kornporsjoner. De fylte godt opp i de tomme lagrene våre. Det var her vi fant ut at campingplassen i Mevik hadde vært tingen. Da med fokus på dusjing altså, dette med hytte og bekvemmeligheten av å kunne sitte på en stol og spise middag med bena nedenfor seg istedenfor rett frem, kom mye senere.

Vel, om neset etter Saltfjorden var langt unna var Finnes enda flinkere til å fjerne seg fra oss. Så vi padlet og padlet og etter tre timer kom vi frem. Da hadde vi padlet 47,1 kilometer og syntes at det holdt egentlig.

Campingplassen ble lokalisert og undertegende trasket noen hundre meter for å finne folk. Det gjorde jeg ikke, kun ett mobilnummer. Så tilbake til båtene og der ringte vi til telefonnummeret. Vi hadde da slått fra oss å få dusjet da alle hyttene jeg så på veien opp ga intrykk av å være alt annet enn klare for utleie. Så vi spurte aller nådigst om vi kunne sette opp ett telt ved ett sjuhus campingplassen hadde nede i fjæra. Jada det kunne vi svarte den hyggelig damen.

Når vi hadde bært alt opp måtte vi sjekke inn i vinduet i huset og så at det var jo den lekre hytta. Så når damen kom ned for å slå av en prat sa hun at vi bare kunne flytte inn......Takk Takk Takk. Det er gjestfrihet av rang det.

Så her sitter vi. Alt som kan lades lades og alt som kan tørkes tørkes. Men kroppene våre dufter forsatt av våtservietter og slikt. Vi har spist Stekte kjøttkaker med sursøt saus og ris. Jeg avsluttet måltidet med å si at sist jeg tygde en matbit var i Tromsø. Jeg sluker alt nå....



Lunsj 1 på Mårnes.



Magnus i solstripa med Kunna forut.



Kokken har nok engang tryllet frem noe som smakte fortreffelig og som kunne svelges uten å tygges.



Far vasker truser....

lørdag 22. mai 2010

Lite dusjing, men atter smør i matboksen - Dag 12

Vi klarte vel ikke å stå opp klokken 05.00 idag gitt. Begge to synes det å sove i sovepose er tett opp til nirvana, så vi tok en time halvannen til på øret. Men vi var i kajakken halv ni, og bruker nå kun to timer på nedpakking.

Vi padlet først igjennom noen vakre holmer i Vågsundet, innefor Vågsøya. Begge to satt å tenkte at det var som å padle i Irland eller Skotland eller noe sånt. Ikke at vi har gjort det, men utfra bilder og slikt vet dere. Flott sted og også her var det ikke vanskelig å finne teltplasser.

Etter halvannen time kom vi til Geitvågen og campingen vi hadde ett lite håp om at det var en dusj eller to tilgjengelig. Men der var det stille gitt. Dørene til dusjene var låst og vi fant etterhvert ei dame som satt ine i campingvogna si som fortalte at problemet var at frosten hadde lagd problemer, så det var kun noen få steder det var mulig å få ut vann. Så vi trasket tilbake og satte våre fortiden meget godt brukte kropper i kajakkene igjen og skjønte at vi kom til å leve med vår odør av svtte og våtservietter noen dager til. Så sant ikke Sverre Willumsen sitt forsalg om Bodø båtforening slo til....

Vi skulle bare padle en time til for så å ta litt lunsj men så forsatte vi helt til kroppen sa klart ifra at nå hadde det passet, om ikke perfekt så i hvert fall meget bra med litt mat og vi gikk i land på ei holme rett nord for Bodø. Derfra tror jeg at jeg hadde utsikt mot en skolen jeg overnattet på i femognitti. Da tok jeg faktisk en 180 graders turn med en mercedes 310 på vinterføre når vi begynte å skli nedover bakken.....ak ja minner, men de er det kun ett få tall som finner interesant så la meg forsette med padlingen.

Etter noen lusne brødskiver (oppskjært Svalbardbrød tåler ikke å pakkes i kajakk) rundet vi innover til Bodø. Ga kjapt opp Bodø båtforening og innfant oss med vår skjebne med den tidligere omtalte odøren og padlet mot ett leilighetskompleks. Vi MÅTTE ha smør. Fattern synes brød uten smør er som en soldag uten sol.....altså umulig.

Vi fant ett sted, ikke perfekt, ikke engang bra, men vi kom oss i land bare for å merke at vi landet på en leirgrunn. Og når jeg absolut skulle bære kajakkene langt opp fordi jeg var sikker på at vannet kom til å begyne å stige sklei vi mer enn gikk med kajakkene i armen.

Oppe på veien gikk det en koselig dame med sine to barn og en barnevogn og hun kunne informere oss om at Joker butikken kun var tre minutter unna. Gjett om vi ble gflade. Vandret igjennom noen av Bodøs gater og enter butikken i full tørdrakt. Smør og andre ting ble innkjøpt og siden det er lørdag kjøpte vi en stor sjokolade også.

Vel tilbake til kajakkene innså jeg at min tipping om høyvann og lavvann er på ett lavmål. Akkurat som havet, det var enda mer leire å skli på. Men etter en Japp i fjæra og en hyggelig passiar med den overnevnte damen om leilighetskomplekset samt om vår tur bar det ut på bølgan den blå igjen. Eller det var flatt hav og pappa sa at vi kom til å få en fin tur over Saltfjorden. Jadda jadda.......

I det vi rundet flyplassen kjenner vi det begynner å trekke litt i mot oss, og når vi passerer den siste holmen og ser over ser vi at flatt hav blir det ingenting av. Vi spiser vår Piano sittende i kajakkene og vurderer det dithen at vi går litt tilbake og avventer vindforholdene. Men det blåser bare mer og mer og vi måler 12 meter pr sekund og bestemmer oss for å dra tilbake til Store Hjartøya og slå leir der og heller dra tidligere imorgen.

Og hei for en ferd vi hadde dit. Det toppet seg da jeg satt på toppen av en bølge som brøyt og så ned på pappa sin orange brynje lue. Da holdt det med vind og bølger for meg, mens pappa, den barskingen jublet og nærmest ropte på litt mer.

Men vi kom frem slo opp teltet i kulingen og fikk rigget oss til. Alt er forsvarlig tjortfast og damen i Bodø kan hvis hun tar kikkerten frem se vårt røde telt fra balkongen sin.

Nå har vi spist en pose Betasuppe med to røkte kjøttpølser og det var ikke ett gram igjen i hverken kjelen eller på tallerken. Nå åpnes atter skipsbibloteket og vi skal legge oss å lese samtidig som vi koser oss med Nidar Bergene sin 100% naturlige sjokolade, 200 grams......

Prøver å legge ut en liten video fra igår. Helt greie forhold. Nå ligger fattern i teltet og leser Andrine og lykken...

fredag 21. mai 2010

Passering av Kjerringøy og snurrings ved veis ende - Dag 11

Ja idag tok vi igjen litt av det vi tapte igår. Klinte til med små pene 43 kilometer. De første femten gikk i motvind, frisk bris, over Brensfjorden til Steinholmen. Dit hadde vi brukt tre timer og kaffe og brødskive smakte mer enn godt nok.

Så gikk kursen videre til holmene nord på Karlsøya. Derfra bar det rett over til Kjerringøya og dagens kornpause. Snadder. Vi kom en dag før åpninngen så vi fikk hjulpet til litt. Hvis noen tar seg en tur dit i sommer og ser ett lite gult tak midt på plenen på strandsiden av hovedhuset. Den har pappa og jeg vært med å bært på plass. Ellers snakket vi med vaktmesteren på stedet og hans hjelper. De fortalte om Kjerringøy og vi fortalte om turen vår. Grei bytte handel.

Kjereringøy er ett flott sted alle som farter nordover, eller sørover, burde ta turen innom. Mens vi dyttet i oss to porsjoner med korn snakket vi litt om hvordan livet måtte ha artet seg der når Kjherringøya var stedet å være. Fasinerende tanker.

Samtidig med at vi ankom Kjerringøy forsvant skylaget som hadde dekt for den blå himmelen, og vi kunne padle videre i solskinn og vindstille. Utrolig flott. Vi hadde i perioder ett vilt landskap med fjord og fjell på insiden av oss og et behagelig hav med Landegode på utsiden av oss. Alt badet i sterkt solskinn.

Etter litt over tre timer fant vi teltplassen over alle teltplasser, så langt. Her kunne vi kommet ett følge med 400 padlere og forsatt hatt plass for at alle kunne få satt opp teltene sine. Utsikt mot Landegode østover og masta i Bodø sørover.

Mens jeg skriver dette driver Østlie senior og ordner middag. Og det er en forskjell med å dra på tur med en pappa og ikke kjæresten. Vi kan spise snurrings og synes det er det deiligste som finnes :-) Smask

Imrogen passerer vi Bodø, men før det har vi sett oss ut en campingplass hvor vi har stor tro på at det gåran å låne en dusj eller to.



Magnus på vei ut fra Kjerringøy.



Hyggelig passiar, og der på plenen står vårt bidrag til sosialdemokratiet idag.



Dette var ett snaset sted, men uten teltplass...

torsdag 20. mai 2010

Ja det går unna med unnavind, men det går så usigelig mye saktere med motvind - Dag 10

Joda, hysekakene forsvant rimelig fort. Hvis noen så oss spise kunne de ha forvekslaet oss med to måker. Jeg tror jeg tygde hver kake to ganger maks før jeg svelget. Men det var veldig godt.

Vel, vi la oss gode og mette og våknet sultne på både mat og padling. Men på telttaket dryppet det og vinden røsket i duken, så vi satte vekkeklokken på en time senere og sov litt til. Men det regnet jo forsatt så vi måtte b are innse at det kom til å bli en regnfull dag. Og det er i og for seg greit nok, så lenge vinden ikke kommer rett forfra. Noe den gjorde idag. Men vi fikk sjøsatt og satte kursen mot Helnessund der ryktene ville ha det til at det var butikk, vi trengte gass og smør.

8 kilometer i motvind tok sin tid, rett under to timer. Litt av en kontrast til gårsdagens unnasurfing. Vi brukte så en time på å finne ett brukbart sted å legge til land. Brukbart og brukbart fru Blom. Vi dro kajakkene opp ett tangbelte og tyvlånte noen tau som lå der og bandt kajakkene sammen og håpet at floa ikke skulle ta dem mens vi var borte.

Vi fant Coop butikken og gikk til handlingen som kvinner på IKEA (med en liten forskjell). Vi så etter alt som var godt og kunne spises....men vi handlet det ikke (det var forskjellen). Sågar glemte vi å kjøpe smør gitt. Stakkars pappa. MEN vi hadde siden igår fantasert om en stor Japp hver. Så den ble innkjøpt samt en ny pose med påskegodt til halvpris.

Så bar det bort til kajakkene igjen. FIkk dem på vannet og kjempet oss mot vind og bølger i 35 minutter. Da hadde vi kommet kanskje en kilometer og vi skjønte at når yr.no melder liten kuling mellom 12 og 18,så betyr det liten kuling mellom 12 og 18. Så vi fant ut att dette bare var dumt og begynte å se oss om etter teltplass. Vi returnerte, men fant ikke. Så vi padlet tilbake faktisk en kilometer, og endte opp på Store Sandøya rett utenfor Helnessun d. Her ligger vi helt i le og slapper av. Muligens bare for noe timer, kanskje til imorgen tidlig, kommer helt ann på hva han derre Mister Vind finner på.

Så nå er skipsbiblotekene åpnet og vi slapper av i teltet. Deilig det også. Det lille vi har sett av kysten innenfor Helnessund virket morsomt. Masse høye holmer og skjær, men ikke så mange teltplasser i det området vi padlet.




Østlie junior med teltnedslagning klokken 08.40. Ikke mange timene etterpå var det opp igejn....



Alternativ kajakkbrygge ved Helnessund.

onsdag 19. mai 2010

Det går unna med unnavind - Dag 9

Ja hviledagen har virkelig satt sine spor der vi pløyet igjenom 60 kilometer med hav idag. Vi pakket oss ned fra Tranøy fyr på to timer og satt i kajakkene klokken 07.00. Blide og fornøyde og med kropper som verket etter litt padling. Og padling fikk vi altså.

Vind og bølger i ryggen gjorde at vi raste avgårde i tre timer til Straumshamn, 18 kilometer. Og for en perle. Som å komme til edens hage. Takk Inge for tipset. Her kunne jeg ha lekt i ukesvis. Utrolig flott var det. Her smakte det med dobbelt skive med HaPå for meg og to skiver med ost og salami til far. Samt noen kopper kaffe.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Aner ikke, men vi var der ikke mer enn i en time før vind , sjø og herlige muskelkrefter førte oss lengre sørover. Nye tre timer gikk og vi hadde logget nesten 20 kilometer. Da rundet vi neset ved Bø og så det store kystartelriet Dietel. Der ble det en like lang pause, med innskriving i en trimbok bygdelaget hadde lagt ut samt to porsjoner korn og biola.

Så bar det avgårde igjen og vi padlet etter tre timer inn i sundet ved Grøtøy. Så brukte vi en time på å finne en leirplass og derfor endte vi opp med 60 kilometer idag. Når vi tok bena ut av kajakken for siste gang i dag var klokken nesten halv åtte og det var tolv og en halv time siden vi forlot Tranøy.

Og hvilke tolv timer det har vært. For meg har dette vært høydepunktet så langt når det gjelder padleopplevelser. Holmer, skjær, bratte fjell, kritt hvite strende, utrolige leirplasser som bare ropte navnet mitt og inviterte med til besøk ved en senere anledning.

Ja ja vi kjenner det litt i kroppen, men når chef Østlie Senior har gjort ferdig en stor ladning med hysekaker og poteter tipper jeg kroppene våre atter ser fremover mot morgendagen og den tids padling.



Pappa med Lofotveggen i bakgrunn. Lå der i hele dag...



Pappa med Hamarøy i bakgrunn. Vi klager aldri på været...



Hit alle padler, hit må dere dra. Sjekk den første spotten fra idag, den er sendt derfra. PARADIS



Noe bølger ble det og av og til så vi bare våre herlige Brynje luer av hverandre.

tirsdag 18. mai 2010

HURRA, for fattern som innstifta da'n - Dag 7 og 8

Ja da sitter vi i cafekroken på nærbutikken på Tranøy. Tettstedet Tranøy. 40 stykker bor her fast og vi opplevde butikken som en oase av vennelighet og masser av mat. Herlig. Her er det også strøm, så våre elektriske dippedupper får litt sårttiltrengt energi. Og kaffen smaker og jeg fikk lurt fattern til å kjøpe en is. Livet forsetter altså å smile.

Vel, 17.mai har jo passert. Om vi ikke bevist padlet i tog var vi av og til på en snorrett linje nord-sør og vi hadde begge 17.mai sløyfene på. Vi la ut fra Revelsøya ved Barøy med masse vind i ryggen og skøyt fart mot Tysnes. Ikke en båt var å se, hele bassenget for oss selv. Det skulle altså bli en herlig 17.mai.

Det må nevnes at når alarmen gikk i morges klokken 05.00 var min første tanke "å herregud som jeg gleder meg til i morgen". Mer om det senere.

Halveis over til Tysnes ser jeg bort på pappa, som har gjespet og gjespet og lagd rare lyder fra vi forlot land. Han kan så smått fortelle at han holder på å sovne....og at han er sliten i fra skuldrene og ned til fingerspissene. Jeg kjenner det på samme måte, og gleder meg enda mer til morgendagen (nok en gang mer om hvorfor senere).

Overfarten fra Revelsøya til Tysneset gikk unna på litt over to og en halv time, 14 kilometer, så medvinden var god. Der lunsjet vi i ei vik på sydsiden og jeg mintes jeg hadde vært der engang før på tur med Stormgjengen. Da var det ei av de kvinelige padlerne som hadde hatt det ekstra artig på lørdagskvelden som måtte inn i vika på søndagens padletur for å bli kvitt litt av lørdagens flytende moro.....akk ja minner :-)

Vel nok om spy.

Vi ble etter å ha sett over til Tranøy fyr i kikkert (fyret var overraskende langt borte, 16,5 km i luftlinje) enige om at vi trengte mer enn en banan og to kopper kaffe før vi padlet videre. Vår kornlunsj ble atter enn sukksess. Over oss svevde den en ørn av og til og vi var gode og mette og litt mindre trøtte da vi padlet videre.

Overfarten var preget av merkelige bølger. De kom fra allesteds. Vinden hadde løyet og vi hadde lite hjelp fra naturkreftene. Igjen måtte jeg med jevne mellomrom sjekke om ikke pappa sov. Pappa fortalte senere at han satt å funderte på om han skulle be meg taue han mens han rigget til årene som flåtører for å få sove litt..... Men etter tre timer og tyve minuter i kajakken satte pappa beina i land og begynte å lete etter leirplass på sydsiden av Tranøy fyr. Etter litt prøving fant vi til slutt ett herlig sted. Vi hadde da padlet 35,7 kilometer og klokken var ca 16.00

Nok engang gjorde Masterchef Østlie junior underverker med gassblusset og tryllet frem en internasjonal bestselger av rang. Thai Chili med ris og kjøttboller(som gikk ut på dato 14.05). Ovasjonene var store fra dommerpanelet.

Vi vandret etterhvert inn til Tranøy for å sjekke om noen cafer var åpne. Men det viste seg at vi var en måned for tidlig ute. Så vi fikk fylt vannbagen vår og tuslet "hjem" igjen. Jeg tok en runde på fyret og fant en spring så vi slapp å bære vann fra Tranøy (3 km) en gang til.

Etter samtaler med våre kjære gikk vi i teltet og la oss til å lese klokken 21.00. Allerede etter 30 minutter sovnet pappa og ti minutter etter på sovnet jeg. Og slik lå vi i nesten 12 timer.....Var vel ett signal fra kroppene våre om at vi kom til å sette pris på morgendagen....

For nå kommer det jeg har skrevet at kommer senere.

For på 16.mai , dagen før dagen Henrik Wergeland innstiftet som nasjonaldag, innstiftet fatteren 18.mai som "NASJONAL HVILEDAG FOR PADLERE". Så derfor sitter jeg uvirksom på en stol på nærbutikken på Tranøy midt på dagen, spiser is, drikker kaffe og lader batteriene, både våre egne og våre elektriske dippe dupper.

Så ett lite tips til dere om følger denne siden. Klikker dere på bildet av den orange dippeduppen til høyre på siden, under overskriften "hvor er vi" vil det komme opp ett google kart som viser eksakt hvor vi er. Eller hvor vi var når vi sendte en såkalt spottmelding. Disse meldingen sender vi ved pauser og ved teltleire. Så slipper dere å på fra globuser og atlas for å finne ut hvor vi er :-)

Vel imorgen ringer atter klokken 05.00 og en ny dag på "kontoret" begynner. Akk så herlig livet egentlig er.



Pyntet med 17.mai sløyfer



Vi speider etter Tranøy fyr fra Tysnes



Den lille svarte prikken til høyre i bildet er en ørn



Pappa på vei mot rundingen av Tranøy fyr, før en times lang leting etter teltplass begynte.




Hellstrøm ta deg en bolle, there's a new chef in town



Her er Marit som holdt kaffebordet og strømstøpslene åpne for oss på butikken på Tranøy

Hyggelig selskap og udramatisk dramatikk - Dag 6

TEKSTEN BLE SKREVET 16.MAI MEN BLE IKKE PUBLISERT FØR 18.MAI.

Idag gikk reveljen klokken 05.00. Her skulle medstrømmen i Tjeldsundet utnyttes. Vi spiste og pakket på være sedvanlige to timer og tyveminutter, før vi satte båtene på vannet og lot oss drive avsted med strømmen innover Tjeldsundet. Vi passerte Sandtorg, der oldefaren (evnt. bestefaren) til Solveig hadde jobbet som smed og fyrvokter. Solveig er en tidligere kollega av pappa.

Vi fant etterhvert innløpet til Ramsund og kjempet oss innover der. Vinden kom i mot og strømmen gjorde nok det den også. Like før brua tok vi en "fire-gjende-kjeks-to-kopper-kaffe" pause. Så bar det mot brua. Og under den blir vi møtt av Oddvar og Nils Jakob. Oddvar er en padlekompis fra Tromsø, og en av de seigeste i Stormgjengen. Nils Jakob var ett nytt bekjentskap og det var et hyggelig møte. Gutta hadde padlet i medvind og medstrøm ett stykk og snudde nå og fulgte oss til Ramnes. (ikke la dere forvirre av stedsnavnet, forklaring kommer). Nils Jakob var nordlending på sin hals og mente at siden sommeren var kommet kunne man padle i baroverkropp. Misunte han litt der jeg satt god og varm i tørdrakta mi.

Vi passerte marinebasen i Ramsund og forsatte utover mot neset som ble mer og mer markert med ilandstigningsforbudtskilt eller noe som kunne ligne på det. Men vi SKULLE til neset som heter Ramnes. Der måtte vi ha lunsj. Hvorfor? Joda, jeg er jo vokst opp i kommunen som het Ramnes (nå Re, etter sammenslåingen med Våle). Så hva var vel morsommere enn en lett lunsj med hyggelig selskap der?

Turen kunne fort ha strandet der da begge kajakkene våre holdt på å drive av, men observante Oddvar været faren og ropte ut, før han ble mer opptatt av å ta bilder av det som skjedde :-)

Etter en god lunsj vinket vi farvel til gutta og satte over Ofotfjorden. Og hei hvor det gikk. Vi loget 16,5 kilometer på to timer og ti minutter. Vind og bølger i ryggen, og vi surfet av gårde. Fra Ramnes til Skarstadneset og videre til Engeløya rett før Barøy. Kort kornpause der, med kakao, før vi tok 15 minutter padling til en liten holme rett inenfor Barøy.

Da hadde vi padlet 43 kilometer idag og sa oss godt fornøyde med tanke på at vi skal ta det med ro i starten. Men det var da dramatikken begynte.

Når vi satte opp teltet, så vi en losbåt sige igjennom sundet på andre siden av øya. Etter en stund hørte vi en gjenomtrengene men ikke høy skrikelyd. Vi skjønte ikke hva det var og forsatte å tømme kajakkene. SÅ titter jeg over kanten på holmen og ser losbåten ligge der. Noen fekter med armene og vil ha kontakt.

Losen spør om vi er padlere og hva slags farge vi har på kajakkene. Jeg forklarer og sier at alt er bra med oss. Det var satt igang en leteaksjon etter oss da noen hadde ringt inn til politiet og meldt ifra om at de hadde sett en kajakk i vannet og en man ved siden. Jeg forklarte at vi var det ikke. Så tok jeg telefonisk kontakt med losen på Lødingen som ga meg nummeret til Bodø Radio som ledet aksjonen. Forklarte hvordan vi hadde padlet, nevnte Oddvar og Nils Jakob, som jeg hadde fått bekreftet at befant seg på Setermoen, altså langt utenfor drukningsfare. De anslo at innringeren hadde sett oss, men sett feil. Det stemte med kurs og tidspunkter og greier og greier. Så de takket for at jeg ringte og jeg beklaget at vi bare var ute og padlet. Bodø Radio ønsket oss lykke til videre med grillingen eller hav det var vi drev med, hvorpå jeg forklarte at idag er det en pastarett med ekstra makaroni som står på menyen.

Solen skinner enda på oss, og vi har spradet litt på øya her og besøkt en kirkegård. Mange gamle ærverdige graver.

Imorgen er det Tranøyfyr som er målet. Pappa snakker om muligheten for en dusj samt litt annet bekvemelighetsting. Og ja imrogen padler vi med 17.mai fløyte.



Oddvar møter oss i Ramsundet.



Nils Jakob og Oddvar fulgte oss til lunsjplassen på Ramnes. Beklager motlyste :-)



Far og sønn med Narvik langt i bakgrunn.



Teltplassen på innsiden av Barøy.

lørdag 15. mai 2010

Forsatt sol og flattvannspadling - Dag 5

Vi våknet godt utvilte klokken ti på sju. Spiste vår frokost og pakket ned leiren. Trond kom for å vinke oss farvel (og ta med søpla, takk nok engang Trond). Avreise klokken 09.30. Vi rundet neset og passerte Hamnvik, sentrum på Rolla. Ett gammelt handelssenter fra 1792, med mange gamle og vakre bygninger intakte enda.

Kursen gikk langs østsiden av Rolla til vi kom Forså og der satte vi kursen over mot fastlandet og Djupvika. Vind og strøm i rygg og vi kostet avgårde i seks og en halv til sju kilometer i timen. Vel over ble det en lietn lunsj og kaffe pause, velfortjent etter 14 kilometer på litt over to timer.

Så bar det over mot neste nes. Rundet dette og gikk i land igjen i Tennvika for litt mer mat. Denne gangen hadde vi selskap av en hytteeier som hadde fisket noen grisestor torsker. God prat om vær og vind hadde vi. Vi har testet ut korn til lunsj i dag og det var en sukksess. Med drikkeyooughert og greier. Enkelt og veldig fult av energi. Da hadde vi padlet 25 km og hadde sjarmeøretappen inn til Tjelsundet igjen.

En time senere gikk vi i land på Leiknesholmen akkurat nord for Tjeldsundbrua. Denne leirplassen har jeg sett på hver gang jeg har kjørt her og endelig er vi her. Flott leirsted med hvit sandstrand og myk mose/gressslette. Middagen ble nydt i sandkanten. Nok en hermetikk slager fra Trondheims, nemelig Jegergryte. Upåklagelig.

Når det gjelder status på kropp og sjel er den fasinerende. Vi er i tipp topp stand. Klart man merker at man er litt mer aktiv om dagene enn vanlig er i heimen, men så gjør du bare en bitte bitte liten forandring, f.eks holder åra litt annnerledes, flytter litt på sittestillingen eller retter seg opp i ryggen så er det lille vonde du måtte ha følt borte. Akk så herlig kroppen er skrudd sammen.

Vi logget 32 kilometer idag og tok en tidlig kveld siden det er lørdag og pappa hadde stilt seg in på gullrekka på P2: Alle tiders blinksskudd, blues asylet og visekvarten. Men så er det ikke mottak av P2 her gitt.....Magnus er ikke så deperimert av den grunn.

Imorgen bærer det inn Tjeldsundet, inn Ramsundet og lunsj på Ramnes (!), før vi prøver å krysse over til Barøya. Litt lite batteri på PCen så jeg vet ikke hvor mye oppdateringer det blir før etter 17.mai.

Takk for alle kommentarer og mailer. Det er høytlesning hver kveld og vi smiler og ler godt. Hyggelig.



Pappa runder neste før Djupvika. Spesielle formasjoner på berget.



Flatt hav idag også altså. Mulig dere kan se Harstad i bakgrunnen.

fredag 14. mai 2010

Paddeflatt i "Jotunheimen" - Dag 4

Dagens distanse 40 km

Og gavene forsetter å falle ned. Vind i ryggen, medstrøm eller fravær av strøm. Sol og blå himmel og bare smil og glede over alt hvor vi vender oss.

Vi vinket farvel til campingplasseieren og Tore som er hans sønn og som det viste seg at er en kompis fra Tromsø dykkingen. Utrolig artig at du stakk nedom for en prat Tore og takk for tips om strømmen i Tjeldsundet. Vi vinket og forsatte vår ferd. Solen stekte og tempen inne i tørdrakten ble deretter. Men vi nyter hvert sekund vi får av varme for vi vet vi kommer til å savne det flere dager på turen fremover. Vi nekter å tro at været vil være sånn hele veien sørover....

Vi kom oss over til fastlandet og Kastneshamn etter litt under to timer padling og tok en kopp kaffe der. Så padlet vi videre mot Mjøssundet med bauen mot Andørja. Og det er da pappa sier at det er som å padle i Joutnheimen. Høye spisse tinder med rette fjellevegger. Og våre tanker gikk tilbake til noen påsketurer vi har hatt i Joutnheimen. Men vi nyter nuet enda mer, for havet er paddeflatt og vi skyter fremover i fem og en halv til seks kilometer i timen. Vi gjør god fart.

Etter nye to timer raster vi på fastlandsiden av Mjøssundbrua. Sitter og kjenner solen steker i ansiktet, pappa finner ut at det er første gang han har fått såre lepper av for mye sol....Hvem hadde trodd at det skulle skje nord for polarsirkelen?

En god lunsj kan ikke vare evig så vi er i kajakkene igjen etter litt over en time. Kursen går over til Andørja. Langs østsiden fant vi ikke en eneste teltplass, men det gjorde ingenting for vi hadde en avtale på Rolla. Og på Rolla hadde de butikk og Kristus var ferdig med himmelfarten sin og alt var som normalt.

Ved ankomst Rolla sto Trond fra Stormgjengen og tok oss i mot, og han hadde plukket ut en lekker teltplass. Og for første gang kunne jeg sette teltpluggene i bakken uten å hamre igjennom stein og pukk. Vi skiftet og Trond var klar over våre verdagslige behov og kjørte oss til butikken. Der fikk vi handlet og jeg prøvde å få med både fattern og Trond på å kjøpe en is, men neida....helsefreak altså.

Trond tok oss også med på en liten runde på Rolla og jeg fikk se igjen skolen jeg spilte KOLON forestilling på i 94 og 95. Nå var den blitt ett asylmottak.

Vi har nydt nok ett lekkert måltid ute idet fri. Joikakaker og potet. Også denne gangen er utsikten upåklagelig her vi ser utover "Sundet" over til Andørja, som TRond fortalte var Norges fjellrikeste øy, og vi sitter på Norges vannrikeste øy, Rolla. Og Trond fortalte også at vi så på noen holmer som ble kalt Tjyvholmene etter en som bodde i en hule der og var pirat.....Kult sted med andre ord. Takk Trond for hjelpen og omvisningen.

Vi satser på en tidlig kveld og gleder oss til morgen dagen som venter. Kajakkene er igjen fulle av god mat og vi av godt humør. Paddeflatt og pappa i godt driv Far og sønn, Pompel og Pilt Kjentmann Trond Til og med Joikakaker blir godt ute