onsdag 7. juli 2010

Vestfold ville vise seg frem gitt - Dag 58

Så sitter vi her i teltet for siste gangen på denne turen. Og vi er kommet til Lindholmen i Vestfjorden. Og hva tenker man på da? Helt ærlig, så tenker jeg på å få lagt meg så jeg får sovet litt, for idag har det virkelig vært tungt for både kropp og hodet. For det kan virke som om Norges minste fylke , virkelig ville vise at selvom man er liten kan man oppføre seg som den største.

For vi hadde ikke før krysset fylkesgrensen til Vestfold, vår siste fylkesgrense på denne turen, før dønningene begynte å bygge seg opp. Og de ble større og større etterhvert som vi nærmet oss Oddane utenfor Nevlunghavn. Det begynte å bryte og bruse overalt. Vi trodde vi hadde oversikt over alle stedene det var grunnner og brøyt, men den gang ikke. Plutselig blir bølgen som er to foran oss forvandlet til ett hvitt inferno og vi skjønner at vi snart er på skikkelig feil sted og at vi må komme oss litt unna. Så vi gjør det,og padler videre inn til Nevlunghavn for litt lunsj og handling av ett brød til.

Sannelig finner vi ett bakeri og unner oss ett winerbrød i tilegg til brødet. Butikken skulle åpne klokken ti, kvart over ti var det forsatt mørkt inne i butikken, så vi valgte å droppe mer handling.

Så skulle vi passere Rakke og Rakkebåene. Vi har ledd litt av Rakkebåene da det liksom har vært "verdens farligste" sted. Men smilene våre ble etterhvert raskt borte. For her brøyt det enda mer og det blåste enda mer og litt for tidlig på dagen i forhold til værmeldinger. Dønninger og bølger inne i disse dønningene gjorde dette til litt mer enn krevende padling. Det brøyt rundt oss overalt, men vi kjørte slalom blant skjær og brytinger og ser etterhvert inn mot Stavern. Og papsen vil gjerne inn dit for å strekke litt på beina da vi har sittet anspent i lang tid. SOm pappa sa, Vestfold er tungt for psyken. Og jeg er enig, men viste ikke da at det skulle bli enda tyngere.

I Stavern vandrer vi rett på hun som spilte butikkdama i Himmelblå og vi er to nanosekkund unna å spørre om vi kunne få tatt et bilde av henne og pappa som en oppfølger til bloggen fra Ylvingen. Men så sur som hun så ut turte vi ikke. Vi får satse på at hun å typen begynner å smile i løpet av sommeren eller så blir det kjedelig for dem. Nok om det.

Soft-ice ble spist og Munkholm ble kjøpt og vi skulle ut igjen. Og Vestfold valgte å trekke til seg skyer og slippe ut alt den måtte finne av vind. Men vi skulle jo ut å prøve oss. Og det går forsåvidt greit i starten. Men så er det dette med å ikke la seg presse av hjemlengsel og målet og den avtalte ankomsten. Vi har fått advarsler fra andre som har vært på langtur, men alikevel så dropper jeg å høre på den indre stemmen min som prøver å si at "hadde dette været vært i alle andre fylker enn Vestfold, hadde vi satt opp teltet og ventet på mildere vind". Men vi er jo liksom snart hjemme. Vi må jo være hjemme i morgen. OG vi savner kjærester og annen famile og venner, så vi får prøve.

Og på denne strekningen, fra Stavern til Ula opplever vi de største dønningene på hele turen. Vi har flere brytende bølger rundt oss enn vi har hatt i noen andre fylker. Og skulkdrene mine er plassert langt over ørene mine. Ikke bra. Ikke bra i det hele tatt. Her skulle ikke jeg vært. Pappa er roen selv og om han ikke liker seg, misliker han seg ikke slik jeg gjør.

Men det vil gå godt, og det gjør det og vi kommer inn til Ula for lunsj og rådslagning. Jeg er klar på at jeg driter i avtaler og slikt vi måtte ha i Tønsberg, jeg drar ikke ut på havet igjen med denne vinden. Vi ringer Harald og får beskjed om at yr.no melder om at vinden skal løye bitte bitte litte gran klokken seks. Kloikka er halv fire og vi bestemmer oss for å vente i hvert fall til seks om ikke lengre. Campingplassen skal ha 150 kroner for å la oss sove der til midnatt hvis vi velger å gjøre det. Tanken på at den siste natten i telt skal koste oss penger og tilbringes på en campingplass, gjør at vi får enda mer lyst til å padle videre.

Vi tar turen oppom Ulabrand monumentet og skuer utover ett mer eller indre hvitt hav og vinden måler vi til over 11 m/s. Men klokken seks kjenner vi at yr har rett og vinden løyer. Så vi gjør oss klare. Vi vil så gjerne komme frem imorgen. Og forholdene er skikkelig gode egentlig. Små bølger og ingen dønninger. Vinden er tilstede, men ikke så ille. Forsatt er vinden i ryggen og vi gjør god fart fremover. Krysser over Sandefjordsfjorden og det begynner å blåse igjen og sannelig presenterer det seg noen dønninger igjen. Bølgene detter oppi spruttrekket og det bruser rundt oss på ny. Og ja dette kunne vært ungått hvis vi ikke hadde vørt så fokusert på å komme frem. Fy fy fy, altså. Men også dette går bra og vi runder Tønsberg Tønne i masse bølger og vind.

Vi trodde at det skulle roe seg når vi rundet Tønna, men neida her fikk vi bølgene rett i rompa og vi raste avårde. Målet ble satt til Lindholmen og herregud som vi raste avgårde, feide forbi Stauper denne vakre øya med sine herlige formasjoner. Vi logget 4 km/t uten å padle gitt, to lette padletak og vi var oppe i sju km/t. Joda dette var forhold å padle i det.

Men vi rundet nordvest spissen av LIndholmen klokken åtte og kom oss inn på stranden og fikk satte opp teltet. Vi var slitne i både hodet og i kroppen. 55 kilometer forklarer følelsene i armene, bølgene, dønningene og vinden må ta skylda for følelsen i hodet...

Men altså, dag 58. Siste natten i teltet på denne turen. Snart ferdig med denne drømmeturen. Og vi klarte det, eller vi har nesten klart det. Selvom det bare er under 30 kilometer igjen så kan alt skje, og til syvende og sist er det været som bestemmer.....Men vi håper dere som har fulgt oss har skjønt at vi har hatt en kjempe tur. Vi kommer tilbake med oppsumeringer og sånne ting etter i morgen. Nå skal vi legge oss for vi skal stå opp tidlig imorgen for å møte NRK Vestfoldsendinga (P1) klokken sju i Tenvik i morgen. Så skru på og få med dere to glade stemmer tidlig på morgenen.

Er du i Tønsberg området kommer vi til kajakklubbens lokaler klokken 14.00 i morgen (hvis været og Vestfold vil).og padler vider ein tiog padler vider ein tiog padler vider ein tiog padler vider ein ti

8 kommentarer:

  1. Jeg har fulgt turen deres fra første dag, og det har vært veldig spennende. Først: bloggen er godt skrevet, og det er en prestasjon i seg selv å klare å lage ei velskrevet story etter så lange dager! Det er også en prestasjon å finne noe interessant å skrive om, uten både å bli for personlig, og uten å gjenta seg selv for mye. Selve padleprestasjonen er det jo bare å ta av seg hatten for, lange etapper, skiftende vær og mange utfordringer. Ja vel blåst, det har vært inspirerende å lese om deres innsats, så slik sett har dere gjort nytte ut over at det jo faktisk er en egotripp. Blir så glad når noen gjennomfører drømmene sine. Hilsen Tore Einar Johansen, Harstad

    SvarSlett
  2. Gratulerer så mye onkel og fetter Magnus - med bragden det er å padle fra Tromsø til Tønsberg og ikke minst ha ork til å dele det med oss. Dere er fantastiske ambassadører for at drømmer kan bli virkelighet. Gleder meg til å se dere snart - varme klemmer fra en skikkelig stolt kusine Tonje

    SvarSlett
  3. Hei M & L
    Nå tør jeg vel si gratulerer og vel gjennomført padling. Dette står det respekt av. Mange kan tenke det (enda flere vil ikke tenke det), men noen få gjennomfører det. Dere er absolutt blant de "noen få". Måtte mimre litt da jeg i dag tidlig padlet inn til fjæra ved Sjølund der dere startet for to måneder siden. ---- Livet er hva man gjør dagen i dag til. Ha en velfortjent ferie etter denne ferieturen..... vi sees i slutten av august.
    Beste hilsener fra Inge Eliassen

    SvarSlett
  4. Regner med dere ankommer Tønsberg omtrent akkurat nå, og det er rart å tenke på og ikke rent lite formidabelt! Gratulerer! Herregud, det er jo utrolig langt dere har padla. Takk for at vi har fått fulgt dere på veien. Hmmm, lurer veldig på hva jeg skal ta meg til på jobb de nærmeste dagene... Her er forresten link til NRK Vestfolds lille reposrtasje om dere i dag: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.7201880

    SvarSlett
  5. Gratulere og velkommen hjem. Det har vært en fryd å følge dere!!!

    SvarSlett
  6. Gratulerer så mye med vel overstått tur, utrolig godt gjort :-)) ...syns egentlig ikke det er lenge siden vi vinket dere avgårde, og så "plutselig" er dere fremme... ;-) du får skryte av turen til Ingrid, så får vi se om inspirasjonen du ga henne varer til hun blir voksen...
    Klem fra Marit E. Solvik :-) resten av familie hilser også (nå har vi en bekymring mindre som Kjell sier... :-)

    SvarSlett
  7. Regner med at dere er trygt hjemme i Tønsberg :) Gratulerer kjempemasse! Dette er imponerende! Dere har padlet utrolig langt! Sees på slutten av sommeren! Stor klem fra Svetlana. Øystein hilser!

    SvarSlett
  8. According to your introduce,I have some good idea to do my work.Thanks to share those.At the same time,I also want introduce some useful and comfortable cheap ralph lauren shirts .During this fashionable summer,most of customers want to buy a suitable fashion clothes for yourself.Now in our online store,our custom women's polo shirts wholesale,the cheapest price and worthy trust quality already attracted so many peoples attention.Our latest style lyle and scott sale is outlet now.So many kinds of style polo shirts clothing waiting for you to buy.I also to offer everyone a good business. I hope we can learn each other.

    SvarSlett