lørdag 10. april 2010

Bare gammel hud og blubbete fingre

Så var gipsen fjernet og unge Østlie kunne stå over en vask og skrape gammel hud av venstre hånden sin i ti minutter. Deilig å kjenne at huden vår faktisk setter pris på frisk luft og at den trenger det. For som nevnt, her var det masse død hud altså, og tre dager etterpå flasser jeg forsatt godt og det klør og svir litt her og der.

Men altså gipsen er borte og jeg har begynt opptreningen til turen.
Lite viste jeg at opptreningen skulle bestå av å bevege fingrene mine frem og tilbake. Prøve å lage knyttnever, prøve å rette ut lillefingeren eller prøve å bevege lillefingeren ut til siden.... Hadde liksom planlagt hard oppkjøring med over åtte timer kajakk i uka.... Venne kroppen til de mange titusenvis av padleåretak som står for døren. Men det går nok bra.

Samtidig snakker jeg med papsen som svever på en sky der han tusler gjennom Oslos utrygge gater etter at han hadde vært med på noe forskningsgreier og fått testet hvilepuls og mye annet. Mannen er i, om ikke livs beste, så i hvert fall sitt pensjonist bestes form. Hvilepuls på 46 og han hadde fått målt kraften i grepet sitt og det var på høyde med de barskeste av de barskeste i Birkebeinerløpet. Så det er klart, blir turen for lang for meg er det bare å kaste over ett tau så tauer papsen sin kjære sønn hele veien hjem, mens jeg surfer på nett og tar bilder.

På bildene ser dere bruddet før og etter operasjonen. Bruddet er inne i den røde ringen. Leddet dere ser inne i ringen er der fingeren begynner fra håndflata. Bildet er tatt nesten to døgn etter at den svenske trestubben nektet å delta som opptenningsved. De av dere som kan noe om kropp og slikt ser sikkert at førstehjelpen som ble utvist på stedet av Daniel og Anne er førsteklasses. Men ser dere på den lillefingeren og tenker på hvor mye ugang en så liten ting kan få istand? Utrolig altså. Prøv å ta ett padletak og kjenn etter hvor åra er når du passerer hofta de og begynner å ta åra opp av vannet. Ja riktig, akkurat på det punktet.

Vel, bilde nummer to viser samme finger, men nå ett halvt døgn etter operasjonen. De svarte strekene er pinnene som legene satte in når jeg lå på operasjonsbordet. De pinnene skal være i frem til siste uka i april. Da er det in og få dem fjernet. Så frem til da er det lite bevegelse jeg får i det innerste leddet. Men legene og ikke minst ergoterapauten var positive til at jeg skulle komme meg avgårde uka etter.

Ergoterapauten var venneligheten selv og vi avtalte at jeg skulle ringe henne etter at pinnene var fjernet og ta med åra opp på verkstedet hennes og få støpt en beskyttelse som jeg kan bruke når jeg padler, slik at belastningen kan bli fordelt på noen flere punkter enn akkurat der bruddet er. Så det blir jo morsomt, å se hva vi får til, og ikke minst blir det artig og traske rundt på sykehuset med en padleåre....

Så nå går jeg rundt med en plastbeskyttelse på venstrehånda som dekker lille og ringfingeren. Veldig behagelig, og jeg kan og skal ta den av titt og ofte. En annen ting jeg må få trent opp er håndleddet mitt, for det har vært inngipset i tre uker og var helt uten kraft når gipsen forsvant. Hånda bare datt sammen gitt. Men jeg har noen lette manualer og godt humør så jeg skal nok bli like sprek som pappa :-)

1 kommentar:

  1. Ergonomisk padleåre! Ja d har dem kanskje ikkje laga før...arti m utfordringe førr dem åsså! :)

    SvarSlett