Joda, natten ble så der. Riktignok hadde vi rundet neset. Riktignok lå vi på en av mine favoritt øyer og riktignok var vi nå igang med "sjarmæretappen". Men når man ikke har ett liggeunderlag å ligge på blir natten ikke så flott som man hadde drømt om. For tro meg, det var ikke bedre før, det var verre. Og det kan jeg med 100% sikkerhet si etter å ha tilbragt natten på to isbjørn underlag, dere vet sånne ruglete. Vi har dem vcanligvis nede i kajakken og som dørmatter i teltet, men i natt måtte de opperere som det de er lagd for - liggeunderlag. Men den oppgaven taklet de dårlig. De lå riktignok helt stille som liggeunderlag skal, men ikke noe mer gjorde de. Tilbød ikke noe varme, ikke noe mykhet, bare steinhard hardhet. Jeg vrei på meg jeg vendte på meg, jeg snudde meg og jeg vrein meg igjen. Om jeg var i ferd med å sovne,ble jeg "vekt"av papsen som sov tungt og pustet høyt og gjorde meg misunnelig. Jeg må uansett ha kolapset engang for jeg ble revet ut av søvnen klokken fem da vekkeklokken ville ha oss opp. Og om det har knaket i ryggen min før så var dette som å knuse de fem siste knekkebrødene vi har igjen. Oooo smerte. For første gang i mit liv var det å stå opp klokken fem istedenfor å sove videre en befrielse. Og nye opplevelser skal man ikke kjimse av.
Men frokosten ble spist mens ryggen ble mykt opp og trøstet med at det kun skull være denne natten....vel slik skulle det ikke gå....For i liggende stund ligger jeg på de samme tynne fillene og ryggen verker allerede....
Men ut fra Våre seg vi. Planen igår var å gå på yttersiden av alt og snareste veien til Kristiansand. Men så var det dette været som alltid skal ha siste ordet. Så med nok av vind og bølger midt imot valgte vi å gå innenfor Hille. Og etter over to timer kom vi til sundet mellom Ramsøya og Hille. Da hade vi padlet 8 kilometer. Så hvis vi padlet raskest igår, padlet vi saktest idag. Så vi i land for en kaffekopp og en Japp for se om det hjalp. Vi la oss sågar litt ned i gresset og bare så opp på himmelen og det gjorde godt. Gjorde ikke så mye med vinden, men jeg lurte litt på hvorfor man ikke liger mer i gresset å slapper av engentlig. Vi ble liggende der så lenge at vi tok lunsj numer en også.
Da bestemte vi oss for å padle til Mandal, koste hva det ville koste. Og det kostet. Vi ser av kommentarene på bloggen a vi har blitt observert der vi passerte Sevika. Kan ikke ha vært ett imponerende syn, for vi lusket oss fremover motvinden og fremme i Mandal hadde vi kun klart nye 4 km/t i timen. Men solen skinte og vi skulle handle og poste ting,så vi var i godt humør.
Og sannelig tok vi turens første bryggelunsj. Baguette på kai kanten i Mandal var meget deilig. Vi lettet kajakken for masse ull undertøy, to tørrdrakter og noe lesestoff. Men vi fylte den med masse mat og sjokolade så vininga gikk opp i spinninga.
Vel forsynte og ved godt mot satte vi kursen videre østover. Nå skinte solen enda mer og vi svettet og koste oss og ble stadig vekk passert av disse bølgeentrepenørene. Pappa kjefet og bruklte seg på flere av dem, men skal han forsette med det til vi kommer hjem vil han ikke ha stemme igjen. For disse bråkebåtene vil forsette å være der resten av dagene vi har igjen av turen.
Vi padlet igjenom Tregdesundet. Flott lekkert sted og enda mer sørlandsidyll. Men nå hadde vi medstrøm gitt og vi lå i seks kilometer i timen. Herlig. Vinden var i mot, men det gikk så mye fortere at vi tilslutt kom frem til Hærholman. Her hadde vi fått tips om ett lekkert teltsted og sanelig fant vi det. Og flott var det. Snurringsen er fortært og vi får vel snart gå å legge oss. Kom altså ikke til mitt nye ligeunderlag, men vi la bak oss 30 nye kilometer.
Urban lunsj, men uten caffelatte, altså....overgangen fra pulverkaffe kan bli for voldsom.
Papsen på vei inn i vika på den veste Hærholmen. Herlig leirplass.
Siden det var så mye knott og lite dekning igår ble det ikke bilde av Lindesnes, så her er fyret og fyrene.
fredag 2. juli 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar