lørdag 12. juni 2010

Blant spekkhoggere og en "eskimo" - Dag 33

Dagen begynte som de to og tredve foregående, med vekkeklokke altfor tidlig. Denne gangen klokken fem, men vi hadde fått slappet av kvelden i forvein og vi hadde sovet godt. Så vi var raskt oppe og enda raskere ferdige med frokosten. Hytta ble utpakket og vi gikk til våre kajakker som hadde liggi langt unna oss i natt.

Vi kom oss avgårde klokken 07.10, vinden kom i mot det første stykket men vi skulle snart få den litt akten for tvers. Vi padlet på vestsiden av Midøya og Dryna. Og det var utenfor Dryna dagens dramatikk begynte.

Man sier jo at bilder sier mer enn tusen ord, så dere kan jo se på denne videoen som forklarer det meste, så kan jeg brodere litt mer om det i avsnittene under. Snurr film, og alle Lars Monsen stemninger er ikke tiltenkt....

video

Ja, dere spekkhoggere og en eskimorulle! Ikke dårlig for en lørdag. Filmen ble innspilt øst for Brattvåg i ett lite pumpehus som sto åpent for oss. Joda, vi så spekkhoggere. Det brøyt så veldig der borte syntes vi og tittet engang til og mot oss på noen hundre meters avstand så vi store ryggfinner skjære igjennom havoverflaten. Og de kom nærmere og nærmere og vi var litt sånn "har veldig lyst til å padle dem i møte, men hva om de ikke synes det er noe kult da?" Så vi holdt oss i ro og lot Keikoene bestemme graden av nærhet her ute i bølgene. Og de valgte å komme inntil 50 meter i fra oss. Dette var en flokk på mellom seks og ti dyr. Stor opplevelse, og så langt kåret til "turens faunaopplevelse".

SÅ begynte vi på å krysse over til Brattvåg, og her var det mye sjø og periodevis virket det som om det kom sjø fra flere kanter. Og de største var store og de brøyt. Det blåste godt og sikten var heller ikke av det beste. Men vi følte hele tiden vi var godt innafor hva vi makter. Plutselig bryter det rundt meg på alle kanter. Jeg tar støttetak og jeg padler kjapt for å få kontrollen og jeg får det, men tenker at "hei hvor det går, ikke så mange flere av den typen takk". Men det var flere og det var en til som var litt verre og som kom noen minutter etterpå. Da var det to bølger fra hver sin kant som løftet meg opp på en topp før en tredje bølge kom og brøyt over meg og jeg kjenner at kajakken tipper mot høyere. Glem støttetak, glem "padla på, padla på" for det var ikke vann å sette åra i. Så jeg skjønner hvor dette bærer og forbereder meg på å smake litt på saltvannet. Jeg forbereder meg mer på å gjøre rulla, for tanken på kameratredning ute her var ikke forlokkende. SÅ i det jeg "stuper" uti vannet er lungene godt oppfylte med luft, hodet er kaldt og jeg "slider" åra ut mot høyre og griper om venstre åreblad slik at åra nå er kjempe lang på høyresiden. Jeg ligger nå oppned (i hvert fall følels det sånn) i bakhodet mitt ruller rulle instruktøren min Ulrich sin uttalelse om at kajakken min vil være lettere å rulle når den er lastet. JJeg lar det stå til, fører åra bakover, legger inn en hoftevrikk og ser ned mot åra på høyre side mens jeg lener meg bakover og vips så er jeg oppe igjen. For å virkelig sjekke om at jeg er oppe setter jeg i ett høyt brøl (mye adrenalin) og først da oppdager fatter at det har skjedd noe, eller han lurer på hva som har skjedd. Siden bølgene kom akten for tvers på vår høyre side har han hatt fokus mot bølgene som kommer derfra og ikke sett hva som har skjedd med meg på hans venstre side.

Men jeg er oppe igjen og i full fart videre mot Brattvåg. Ikke våt, ikke redd, ikke usikker eller noe, bare veldig fornøyd med det som nettop skjedde. Morsomt å se at det funket.....

Midt ute i bølgehavet sier pappa at han må tisse. Hadde dette vært med god drakta hans, Palmen, hadde det ikke vært noe problem. Men med denne "Nye" var dette en ny utfordring. Men fattern er flink og får lirket det nødvendige kroppsapparatet utenfor glidelåsen og ned i tisseflaska mens bølgene bruste og brøyt.
Men etter lunsj og prating i den overnevnte bua, bar det ut på havet og bølgekaoset igjen. Nå hadde vi bølgene og vinden rett tvers i en god time der vi padlet på nordsiden av fastlandet etter Brattvåg. Rundet det nordlige neset og fikk bølgene igjen aktenfra. Og her begynte det å friskne til igjen. Men forsatt var vi langt "innafor" følte vi. Begge fikk vi ustanselig bølger som la seg over spruttrekket vårt og satdig vekk surfet vi imellom bølge topper og bølgedaler.

På ferga som skulle gå sto hele mannskapet og så ut på oss. Jeg padlet med en liten lanterne på hodet grunnet den litt nedsatte sikten, vi rundet Gamlemshaugen og gikk i land for å lette litt på trykket samt for å måle hvor mye vind det var og den stoppet ikke før på 9,6 m/s og den hadde vært sterkere litt lengre nord i sundet. Samtidig med at vi padlet nedover her kom også en seileregatta forbi. Og godt var det at de kom for vi hadde jo ikke så gode kart for området, så vi antok at de skulle til Ålesund og "la oss på hjul".

På Kalvøya ble det en kjapp og bikkjekald kornlunsj. Jeg fikk ringt min redningsmann i Ålesund, Harald Gjørtz, og avtalte å møte han inne i havna. Harald var såpass kjent at han satte ut kursen fra der jeg satt til fyret på havna og det stemte helt perfekt. Vel inne i havna og i smult farvann for første gang idag står Harald på brygga med en ny kartbrikke som jeg kan få. Tusen tusen takk. De to dagene vi har padlet uten ordentlige kart har vært dårlige så nå gleder vi oss til igjen nøyaktig å vite hvor vi er.

Å padle igjennom Ålesund var en opplevelse, og pappa kom i snakk med noen restaurant gjester som var ute og tok en røyk og de fant virkelig tonen. Men vi kunne ikke bli der så vi fartet videre mot en campingplass som var markert i NAF-boka. SÅ her ligger vi nå. Ikke langt fra stadioen til Ålesund, men ikke helt på campingen for vi fant ett komunalt friområde og dristet oss til en natt her.

Oppteling av dagen idag gir oss seks spekkhoggere, en eskimorulle, tusenvis av brytende bølger og 45 kilometer.




Lekre og annerledes padleomgivelser



Harald Gjørtz kom ned på kaia og overrakte meg kartet vi trengte for videre trygg navigering.

9 kommentarer:

  1. Dette er nesten ikke til å miste pusten av. Får ikke ut lyden på videoen, men kan lese av munnen at det er en stolt juniorpadler som har mestret rulla. Godt gjort å lirke opp glidelåsen av senior også der ute "som båra bryt", som de sier på Sunnmøre. Snart kommer Stadtlandet. Det måtte vel være en fordel å ligge værfaste en dag, slik at dere får hvilt litt. God tur videre! Vi får håpe værgudene roer seg!

    SvarSlett
  2. Eskimorulle! Det er en virkelig opplevelse. Jeg har prøvd det selv, riktignok det som kalles "en HALV eskimorulle", men det var en virkelig opplevelse.

    Glad du utfører dette på en bedre måte.

    SvarSlett
  3. Bra Magnus - du gjorde det som få mestrer når det skjer i åpent hav med brytende sjø. Fortsett med et kaldt hode på resten av turen, men hold det helst over vannflaten hele tiden. Er på Grindøya og ser ut på havet med en bølgehøyde på 5 cm - måtte dere få noe lignende framover. Ser av værmeldinga at det skal være lite vind hos dere neste døgn. Håper det slår til. God tur videre med eller uten spekkhuggere - men helst uten behov for ruller.
    Mvh
    Inge

    SvarSlett
  4. Spekkhoggere! Så fantastisk. Jeg har vært på sjøen utenfor Brattvåg en million ganger, og ALDRI sett spekkhoggere før. Kanskje jeg må vurdere å gå over til mer stillegående fartøy jeg også. Kult å følge turen deres! :)

    SvarSlett
  5. Det er de underligste steder man forøvrig kan forulykke. Husker du at jeg etter en tur til Tromsø -og retur - holdt på å kjøre i fjellet på det stedet på sørlandet jeg kjenner best. Og jeg glemmer ikke da du padlet hjem fra jobb i Kristiansand, midt i havnebassenget, fikk sjøen fra en uheldig vinkel. Pass på. Passerer dere under broene til Remøya så får dere vinke til mine 300 tremenninger

    SvarSlett
  6. ketil gaare blix13. juni 2010 kl. 15:58

    ble først litt skuffa da jeg leste den tekstlige delen, for på videoen kunne det høres ut som at det var 50-60 spekkhuggere. så når antallet ble korrigert til 6 stk, ble jeg som sagt litt skuffa. trøsten får være at det varte i ca 6,38 sekund, for da slo det meg at dette er meget schwære og glupske dyr, som fort kunne tenkt: "hmm...selen og fisken svømmer som fan når de ser oss, mens de to der.. Og de er så snill å ha med tannpirkere også..velsigne dem..."
    var jeg i en av kajakkene ville det nok være lite behov for tisseflaske, for å si det sånn..
    Dere ruler!

    SvarSlett
  7. Flott at du reddet situasjonen med en rulle. Du skriver at faren din like etterpå fomlet med den nye drakten for å tisse, noe som tyder på at han følte å ha god kontroll på stabiliteten. Tidligere har du skrevet at faren din har en Boreal Sageney, som jeg ser er 60 cm bred. Jeg ser at din Seaward er 4 cm smalere. Kan du kommentere mere om forskjellen mellom kajakkene i situasjonen dere var i. Selv har jeg en Seabird som er 59 cm bred. Den er stabil, men jeg har nok ikke vært i forhold som du beskriver. Og jeg vet at jeg ville svømt i vannet etter en velt slik du hadde.
    Forøvrig VELDIG morsomt å følge bloggen din.

    SvarSlett
  8. Svetlana og Øystein13. juni 2010 kl. 22:51

    Vi lurte litt på hvordan det går med kroppshygienen når man legger ut på en slik tur. Nå vet vi at det er bare å rulle seg rund i sjøen ;)

    Artig med de store delfinene :) Og Ålesund er en flott by!

    Øystein og jeg har fulgt i dine og Anne sine spor og gått tur i Finnvikadalen i dag. For en flott tur vi har hatt :)

    God tur videre og vær forsiktig! Gleder oss til å lese mer :)

    SvarSlett
  9. Så artig!!! Med spekkhoggere altså. Også rett innafor Fjørtofta da!! Er du klar over at du passerte Fjørtofta "omtrentnøyaktig" ti år etter at du var der sist? Artig å lese om turen. Vi følger med!! :-D

    SvarSlett