fredag 9. juli 2010

Fremme - Dag 59

Okay, klokka er snart midnatt på denne turens dag 59 og vi er trøtte og slitene. Og når dette skrives er vi hjemme hos mammaen min og kona til pappa. Vi skal for første gang på alle disse dagene sove i hver vår etasje og vi skal for første gang på lenge slippe å våkne til vekkeklokkens utrivelige lyd i fire tiden. Men hva skjedde på denne siste turdagen?

Joda, opp klokken 04.15 for vi hadde en avtale med pressen klokken sju inne i Tenvik. Og fy for en økt den første økta blei. Vi har jo alltid begynt sakte og latt musklene våkne litt. Men idag var det 110% fra tredje padletak. Vi padlet 7,7 km på 48 minutter og det ble varmt inne i padlejakene. Intervjuet gikk bra og en time senere hørte vi oss selv jabbe avgårde mens vi satt i kajakkene under Vrengenbrua.

I det vi skal til å begynne på Årøysund ser vi en robåt komme sørover i sundet og jeg skjønner med engang hvem det er. For der sitter min søster Ingun og hennes utkårede Hans Jakob og ikke minst sitter pappa sine barnebarn Ola og SIlje der. Gjensynsgleden var stor i alle tre båtene. Vi knipset bilder og sa hei flere ganger. Så da tok vi lunsj nummer en på hytta dems. Utrolig koselig å se dem igjen og noen kilo savn forsvant fra pappa sitt hjerte der han fikk snaket med Ola og tullet med Silje igjen.

Men også idag måtte vi videre. Så vi opp nordover mot målet i masse regnvær. Vi passerer Fjærholmen og Foynland og ser Tønsberg sin ikke spesielt vakre "skyline" stige opp og vi så målet. Vi var fremme, men før vi var helt helt fremme var det en vaffel invitasjon som lokket på oss hos Jan-Terje og Kari. Så ved roklubben sine lokaler sto de med flagg og tok oss imot. Geleidet oss inn og serverte oss de deiligste vafler vi noensinne har smakt.

Deadline begynte å nærme seg og vi satte oss i kajakkene for det som skulle bli siste gang. Padlet rolig innover under bro, passerte Osebergkulturhus der noen lagde ett vikingskip og vi så "Brygga" komme frem. Hverken papsen eller jeg har mye pent å si om "Brygga" i Tønsberg, men idag var den ett vakkert syn med slotsfjellet ruvende over seg. Vi var skikkelig nærme nå, men hadde vi sagt klokken to så skulle vi kome klokken to. Og ett minutt på to rundet vi den siste båten i gjestehavna og fikk se enn stor menneskemasse ved kajakklubben. Med flagg, med bannere og hurra rop ble vi heiet fremover de aller siste meterne på turen.

Der sto Kristin (kone/mamma) ute på den ytterste bryggen med roser fra henne selv til pappa og med roser til meg fra Anne. Og inne på land stod resten av familien, det sto venner og kjente, pappa sin yngste bror Leif-Erik hadde tatt turen fra Oslo, Eldbjørg fra Notodden, naboer i Valleåsen, enda flere venner og sannelig sto ikke Thorvald Hillestad, ordføreren i Re kommune, der. Dette var sterkt altså. Pappa, den lettrørte, ble rørt ja og jeg er ikke helt sikker på hva slags følelse jeg følte på men noe var det. Var det glede over å ha kommet frem? Var det tristhet av at turen var ferdig? Var det beruselsen av at så mange sto der for oss to og tok i mot oss med god ord og skryt? Var det savnet av min kjære som måtte jobbe i Tromsø idag? Tror det var ett merkelig sammensurium av alle disse følelsene pluss noen til. La meg i hvert fall si at det til syvende og sist var en ytterst god og deilig følelse, som jeg forsatt føler på her jeg ligger i senga på det gamle gutterommet mitt....

Men festen var så vidt begynt. For det bar hjem til mat og drikke i gode venners lag. God ordene flagret over bordet og vi følte oss ganske så krye der vi satt. Vi hadde padlet fra Tromsø til Tønsberg. En far og en sønn. En pompel og en pilt. Vi hadde ikke bare drømt om å gjøre det, vi hadde gjort det, og det er vel den egentlig bragden her, det at vi bestemte oss for å gjøre det. Vi hadde vært utenfor dagliglivets mas og jag (og dagliglivets herlige sider også) i 60 dager. Vi hadde sovet i telt i 50 av disse. Vi hadde spist middag sittende med beina rett bortover elle ri indianrstilling. Vi hadde sett sol, vi hadde smakt regn og vi hadde kjent vind og andre naturkrefter både forfra, bakfr aog fra siden. Og vi hadde kommet frem. Rundt oss ved bordet satt folk vi holdt av og som faktisk syntes det vi hadde gjort var noe stort......joda, vi satt der med en klomp eller to i halsen begge to.

Noen gjester ble byttet ut og faren og moren til Anne kom oså en tur for å si hei, utrolig koselig. Nå er det ikke mange dagene før eg flyr hjem til Tromsø for å se min kjære som har vært så langt borte fra meg så lenge....eller var det jeg som hadde vært så langt borte....kommer sikkert ann på øyet som ser :-)

Så tusen takk til dere som hjalp mamma og ordne i stand denne uforglemelige dagen fro paps og meg. Og takk mamma fro lånet av pappa, og pappa takker Anne for lånet av meg.

Vi padlet 29 kilometer idag og i skrivende stund ander jeg ikke hva sluttsummen ble på men det kommer imorgen......Og kjenner jeg meg selv og papsen rett kommer det sikkert noe mer i morgen også.

En liten videosnutt til glede for de som har savnet det:





Alltid trivelig å møte en robår, denne var spesielt trivelig siden dette skipet var lastet med barnebarn.



Kari og Jan-Terje invitert epå nydelige vafler.




Og der ser vi Slottsfjellet trone over TØNSBERGS BY.

18 kommentarer:

  1. Dett var dett.

    Det har vært hyggelig å både følge dere på blogg og kart, med fargefulle beskrivelser, og lettere dyslektiske innslag, og det å ha dere som gjester for noen få timer.
    Nesten litt rart at det er slutt for denne gang.

    Karoline,Marie og meg hilser og gratulerer.

    SvarSlett
  2. Tenk der va dåkker fremme! Kjempearti å lese om turen dåkkers, e en inspirasjon førr mange...både folk som vil ut i naturen å folk som bare treng å vite at d går an å BARE GJØRE DET!

    SvarSlett
  3. Ja, må bare få lov til å gratulere! En kjempeprestasjon! Både padlinga og ikke minst de daglige rapportene. Har vært så artig å følge med hele veien. Nå venter jeg bare på datoen til foredraget på Flyt som vi alle forventer... ;) God tur hjem på fly!

    SvarSlett
  4. Gratulerer igjen!! En bragd! Ble jo helt rørt av å lese om ankomsten deres. Men nå er det vel på tide å ta skjegget, Magnus? Hva med å legge ut et skjeggfritt bilde her i dag?

    SvarSlett
  5. Fantastisk bragd! Utrolig å lese om bølgene ved Rakke og videre mot Tønsberg. Jeg vet hvor store de kan være der. Veldig artig å møte dere i Arendal. Kanskje våre veier møtes en annen gang på havet. Med vennlig hilsen vi som padlet Kristiansand-Kragerø.

    SvarSlett
  6. Gratulerer så masse, gutter.

    Det er for meg en ufattelig bragd at dere i det hele tatt har funnet på dette stuntet, og ikke minst gjennomført det! Så kan vi andre bare sitte er med våre urealiserte planer og drømmer. Det har i alle fall vært inspirerende å følge dere. God ferie, vi sees når du er tilbake i Tromsø.

    Stein

    SvarSlett
  7. GRATULERER ! Kan du drømme det, kan du gjøre det :)) Håper vi sees igjen på Røvær en dag. Det var så utrolig kjekt at dere padlet den omveien ut til oss i motvind og regn og tåke så vi fikk møte dere. Ha det riktig godt begge to, beste hilsen Elin

    SvarSlett
  8. Gratulerer begge to! Dette var litt av en bragd. En hel nasjon venter nå på at blogginnleggene fra turen publiseres som bok!! Lykke til på nye eventyr!

    SvarSlett
  9. Ketil Gaare Blix10. juli 2010 kl. 12:48

    jeg er rørt til tårer!
    Dette har vært et helt fantastisk eventyr å følge. tusen tusen takk begge to for å ha latt oss ta del i reisen. og jeg innrømmer glatt at jeg er og har vært kjempemisunnelig, først og fremst fordi dere faktisk realiserte en drøm og en tanke, og dernest på grunn av selve reisen.
    tusen takk for fantastisk blogg, nå er det bare boka som mangler...og filmen...
    gjerne en hollywoodproduksjon til 11 milliarder...Can't wait to see it:))

    tusen takk!

    med vennlig hilsen
    Ketil

    SvarSlett
  10. Kjære Magnus og Laurence. Det har vært utrolig gøy å følge dere på turen. Jeg kommer til å savne de daglige oppdateringene. Ha en fortsatt god sommer! Varm hilsen fra Mette

    SvarSlett
  11. Gratulerer igjen. Helskinnet og skadefri i mål.
    Beste hilsen
    Inge Eliassen

    SvarSlett
  12. Artig å lese om ankomsten deres :)

    Gratulerer kjempemasse! Dere er helt utrolige! Tenk at dere har gjort dette! Dette står det stor respekt av! Du har igjen bevist, Magnus, at du er målrettet, meget disiplinert og har en sterk vilje. Dere må være kjempestolte av dere selv :) Lykke til videre! Gleder meg til å se deg, Magnus,i Tromsø igjen.

    SvarSlett
  13. Respekt!
    Bernt Sverre

    SvarSlett
  14. Hurra for superpadlegutta! Fantastisk innsats og gratulerer med alle opplevelser og inntrykk som skal fordøyes fremover. Enig med flere her at man sitter igjen med beundringen over å realisere drømmen eller drømmene enhver av oss har.

    SvarSlett
  15. Då har ni äntligen kommit fram!!!
    Grattis till en stor prestation! Hoppas att inte orken har tagit helt slut, utan att vi ses på Koster om några veckor :-)
    Hälsningar från
    Tor Söderlund

    SvarSlett
  16. Hei,

    Gratulerer med fint gjennomført tur, og takk for at dere delte den med oss andre.

    En kollega påsto for mange år siden at ytre Oslofjord er den mest vind-utsatte delen av Norge om sommeren. Det er sjeldent stille her. Jeg regnet litt på statistikken i http://www.oljevernportalen.no/nofo/Databaser/Vindstatistikk.htm
    Jeg så på hvor ofte vinden er sterkere enn 5.5 m/s i juli. Grensen er subjektivt valgt ut fra hva jeg synes er OK når jeg er i åpent vann i kajakk. Her kommer Færder dårlig ut. Av de 26 stasjonene langs kysten fra Færder til Vardø er det bare 5 som har mere vind enn Færder, og en av disse er Torungen lenger syd på Skagerak-kysten. Påstanden til kollegaen min ble delvis bekreftet. Så Vestfold viste seg ikke frem for dere; det er slik hun er.

    SvarSlett
  17. Gratulerer med flott gjennomført tur, og takk for at dokker har delt turbeskrivelsene nedover kysten til glede og inspirasjon. Æ bøye mæ i tangen for prestasjonen dokkers!!

    SvarSlett
  18. Dere er gode altså!
    Gratulerer så mye med vel gjennomført tur. Selv om dere fikk en runde i Vestfold, så tror jeg dere generelt har vært svært heldige på veien langs Norges mangfoldige kyst. Husker kongeplata på Selør over alle kongene som har ligget værfast der... Nå tar vel en kajakk mer sjø og vind enn en vikingebåt kanskje, men likevel.
    Det er herlig å se noen som har drømmer - og så setter det ut i livet! Det står det respekt av!

    SvarSlett