mandag 21. desember 2009

Tung trening i ribbefettets høytid

Da er vi langt inne i juleforbredelsene og undertegnede har hatt sitt sjette pinnekjøtt måltid så langt denne julesessongen. Og tro meg, det har vært seks vanvittig gode pinnekjøtt middager hvor jeg ikke har klart å spare på noe som helst. Må innrømme at det ene måltidet ble så kraftig at jeg måtte si nei til kakebordet som skulle runde av kvelden. Men alle disse middagene setter jo sine spor. Eller de gjør vel egentlig ikke det, men det kan kanskje føles sånn. Og med tanke på at det snart bare er fire måneder til vi skal sette årene våre i vannet i Sjølundfjæra i Tromsø, kan det være greit å trimme litt. Så jeg grep sjansen da min søster Ingun skulle ha en STEPtime på det lokale treningsstudioet på Revetal.

Og ikke bare er det min søster som har timen, for min andre søster, Marit pleier også å være med. Men denne gangen var hun opptatt annet sted. Det at mine to søstere er på treningsstudio er vel egentlig ikke så vanvittig imponerene. Det som derimot er imponerende og også tildels kraftig sjokkerende er at pappa har begynt å frekventere dette treningsstudioet. For de av våre lesere som har møtt min far og som kjenner han, må jo dette komme som ett sjokk. For vi har alle hørt pappa sine lett ironiske og vel så ofte sarkastiske uttalelser om det å «kaste bort tiden på ett treningsstudio». Denne mannen, som har løpt like mange kilometer i Ramnes sine skoger som det en afrikansk gnu løper på de afrikanske slettene i løpet av ett helt liv, denne mannen har altså gått til det skritt å betale en bedrift penger for å få lov til å trene der. Denne mannen, som nærmest har brekt seg hver gang han har kjørt forbi ett slikt treningsstudio, har frivillig betalt sine sårt inntjente pensjonspenger for å få lov til å trene inne med vekter og saltimer. Så folkens det er håp for fred i midtøsten også, når pappa frivilig spenner på seg sine løpesko og setter seg på en romaskin og gjør det uten at det står noen og truer han til å gjøre det. Det er håp, alt kan altså skje. Men det skal nevnes at pappa vil ha det nevnt at den forestående padleturen er hovedgrunnen til at han har gått til dette skrittet.

Da tipper jeg att alle har skjønt at det å se pappa på ett treningssenter er sjokkerende.

Så når pappa og Ingun skulle på senteret og ha en STEP time måtte jeg jo bli med. Og la meg si det først som sist. Pappa var en gaselle på step kassa.....i forhold til meg altså.

Pappa hadde fast plass bakerst og der ble jeg plassert også. Ingun informerte alle de spreke og godt kropskoordinerte kvinnene som fylte salen om at hun muligens kom til å måtte le litt denne treningstimen, da det skulle stå en urytmisk kjøttklomp på nitti kilo bakerst i salen som var hennes bror. Damene hadde forståels og dermed var vi igang. Å herregud som vi var i gang. Den første øvelsen som egentlig bare var å puste og å ta amene opp i en bue gikk forholdsvis greit, og jeg vil også si at de tre første gangene vi gikk opp på steppen var jeg med. Litt i utakt med pappa, men et hav av takter etter Ingun og resten av damene. Og slik skulle det forsette i en time og ti minutter. Ja du leste riktig en time og ti minutter. Jeg skjønner ikke åssen man kan kalle det en «STEPTIME». Det er langt over en time. Jeg mener en legetime varer i ti minutter, det samme kan en time hos tannlegen være hvis tanntrådbruken har vært god, en time på bilverkstedet er også nærmere tretti minutter enn seksti minutter. Hvis en time hos en psykolog bikker ett minutt over seksti minutter blir man fakturert for to og ikke minst så er vi alle opplært til at en skoletime varer i førtifem minutter. Så jeg gråt inni meg når jeg skjønte at i denne timen skulle jeg FÅ ti minutter ekstra med beinhard jobbing. Men jeg holdt tårene inni meg og omproduserte dem til svette. Å herregud som jeg svette og herregud som jeg stadig vekk kom lengre og lengre unna å være i takt med de andre.

Det var også lagt inn noen styrkebolker der «de store muskelmassene» skulle til pers. Etter en av disse, mener det var utfall, kjente jeg krampen ta meg i begge beina. Og når jeg tittet på klokken var det førti minutter igjen. Altså litt under en mattetime fra ungdomsskolen, og vi husker alle hvor forbaska lange de timene kunne være.

Men jeg kom meg igjennom. Og pappa også, med glans. Jeg mener bare se på denne videoen.



Herregud mannen er jo en balletdanser der han suser over steppen. Det skal nevnes at den snublingen dere ser i starten var den eneste pappa hadde i løpet av denne ekstra lange timen. Men se blikket, se konsentrasjonen og se rytmen. Det er vakkert. Men pappa har blitt sprekere siden han begynte, og pappa er vanligvis den eneste i salen med skjeggstubber og han er den eneste over 50. Jeg er stolt av fatteren og holder han det gående sånn ut til vi skal begynne å palde vil jeg få ett kjempe problem med å henge med.

Når det gjelder hvordan det gikk med meg kan jeg fortelle at jeg har vondt, og at jeg er gla for at jeg skal feire jul hos svigers i år og dermed slipper å gå rundt juletreet for jeg tror kroppen kommer til å fortelle meg med store bokstaver om noen dager at dette var vanvittig uvant.

Når det gjelder min søster, så er jeg vanvittig imponert over henne. Stål kontroll og utrolig dyktig. Litt irriterende var det at hun hele tiden ropte at vi skulle puste ut, men aldri at vi skulle puste inn....
1.

9 kommentarer:

  1. Du tok dæ nåen pausa førr å dokumentere ser æ ;)

    SvarSlett
  2. Hei Magnus, fikk link til bloggen din av Lars Verket i Kristiansand. Gleder meg til å følge med på padleturen deres. Utrolig kult at du kan gjøre dette med din far! Skal selv padle fra Dalen i Telkmark til Kristiansand i sommer, men det blir jo bare en søndagstur i forhold. Ser på bloggen din at du har bilde av en sak hvor det står"hvor er vi". Er dette en slik greie som du kan få sendt varsel om hjelp, eventuelt sendt beskjed om at alt er ok osv?? Har sett en sak i et blad tidligere om noe slikt, og hvis dette er en slik, har du noen erfaring med bruk av denne??

    Mvh Bent Olsen

    SvarSlett
  3. Hei Bent.
    Den greia du sikter til er en slik "spotfinder" og er innkjøpt for å kunne varsle om hjelp om det skulle bli behov for det. Men det er jo også en kult gadget må jeg innrømme :-)

    Når det gjelder min erfaring med bruk av den så begrenser den seg kun til å sende slike OK meldinger til utvalgte mailadresser samt å legge inn ett fix på den siden du kommer til hvis du klikker på det bildet du så under "hvor er vi". Nå har jeg ikke brukt den på en stund så nå er det ikke noe fix der, men jeg har alltid med spotfinderen når jeg er på tur og pleier å sende en melding da.
    Man har også mulighet til å oppgradere abonementet til at den sender et signal hvert tiende minutt som så blir vist på den overnevnte siden. Da vil alle kunne følge oss hele dagen og ikke bare når vi finner det for godt til å sende en medling.
    Så ja jeg anbefaller den som et nødhjelpemiddel og som en artig ting å ha i sekken. Vet jo ikke hvor godt dette nødgreiene fungerer, og jeg håper jeg skal forsette å leve i uvitenhet, men i følge deres egne sider funker det raskt og greit :-)

    Vi gleder oss til avreise 3.mai og kanskje vi sees på sørlandskysten :-) God tur til deg
    Magnus

    SvarSlett
  4. Hei igjen Magnus og takk for svar. Skal se litt nærmere på denne saken, så litt grei ut. Jeg reiser antakelig 10 juni fra Dalen i Telemark, og har beregnet å bruke 10 dager til Kristiansand. Bare kose meg med rolige dagsetapper. Skal følge med dere på turen, men dere er nok ikke kommet til Sørlandet på den tiden jeg er på tur?? Muligens vi sees i skjærgården utenfor Kristiansand. :-) Hadde vært hygelig. Ha det bra så lenge og lykke til med forberedelsene til turen.

    Mvh Bent

    SvarSlett
  5. Jeg er ekstremt imponert over den innsatsen dere legger ned på trening i forkant av prosjektet! Monsen pleier jo å skrive at man bruker 2/3-deler av tiden på 1/3 del av distansen på lengre turer. Jeg ser for meg at dere er i sync fra første dag, og at dere ankommer Tønsberg i begynnelsen av juni...
    Det er jo viktig å kose seg litt underveis også! :) Selv om det er morsomt med sånn step-kasse, så håper jeg at dere ikke tar den med dere i/på kajakken. Da er det nok enklere å få Ingunn til å lage et helt enkelt kveldstreningsprogram med vekt på uttøyning.
    Ønsker dere hell og lykke med videre planlegging, og gleder meg til å se dere igjen i Sør i løpet av sommeren!

    SvarSlett
  6. Hei igjen Magnus, har anskaffet med en sånn Spot Messenger nå, og jeg har også en blogg: bentolsen.blogspot.com. Har lyst å legge inn et slikt bilde av bloggen som du har gjort, hvis det er sånn at de som leser bloggen kan klikke på dette for å se hvor jeg er i verden. Har du en beskrivelse av hvordan dette gjøres, eller er det veldig komplisert å få til??

    Mvh Bent

    SvarSlett
  7. Hei igjen Bent.
    Har vært inne og sett på bloggen din og blitt imponert over de flotte bildene og ikke minst over turene du har vært på :-)

    Når det gjelder et "slikt bilde" av spotfinderen og linken til den siden så mener jeg at det er noe jeg har lagt til via utformingen av bloggen. Altså jeg logget meg inn og "la til sånn gadget". Mener at jeg valgte den "legg til ett bilde" eller noe sånt også la jeg en hyperkobling på det bildet. Siden jeg har klart det må det ha vært meget meget enkelt :-)

    Vet at noen får lagt ut meldingene fra spotfinderen direkte i tekstfeltet i bloggen når de er på tur, men det har jeg ikke skjønt hvordan foregår enda. Men jeg skal prøve å finne ut av det og da kan jeg jo tipse deg om det hvis ikke du finner det ut først og kan fortelle det til meg :-)

    SvarSlett
  8. Takk så mye Magnus og takk for hyggelig tilbakemelding på bloggen min. Skal se om jeg får det til etterhvert, men er ikke noen kløpper på dette. :-) Får jeg til dette så skal jeg gi deg en tilbakemelding.

    Ellers gleder jeg meg til å følge dere på turen nedover kysten.

    Ha det bra så lenge.

    SvarSlett