Hotell Hummerås - Dag 50

Ja sannelig begynte vi på uke nummer åtte idag. Og hvilken start det skulle bli, men la meg først fortelle litt om natten, for den var ikke spesielt preget av mye søvn. For som nevnt i forrige innleg ble liggeundrelaget mitt ødelagt igår. Tre sånne avskilte kanaler med dun hadde gjort seg om til ett med det resultat at jeg hadde en svæææær pølse med luft midt på madrassen mens det ikke var mye luft å hente ute på sidene. Så der gikk nattesøvnen min. Og papsen fikk heller ikke sove og forsøkte å lese seg i søvn tre ganger uten hell. Mulig at det faktum at det var 25 grader i teltet kan ha hatt en finger med i spillet om vår dårlige nattesøvn.

Klokken pep klokken fire, men vi klarte å sove litt ekstra så vi sto opp klokken halv fem. Været var bra og vi gledet oss til å padle videre. For vi skulle på middaginvitasjon på Hidra i kveld så inspirasjonen var stor der vi padlet avgårde.

Men vi hadde ikke kommet lengre enn rett utenfor bukta da vi ble omsluttet av tåke. Landet lå rett innenfor oss, som et spøkelses landskap og utenfor oss var det bare grøt. Så vi valgte å padle langs land, men måtte jo kryse noen små viker, men kom oss over og fikk atter landkjenning. Pappa hadde kraftige optiske illusjoner og følte at han padlet i nedoverbakke hvis han så ut mot havet og at han padlet i oppoverbakke når han padlet mot land. En merlkelig følelse som forfulgte han så lenge tåka blei liggende. Så som dere skjønner forsvant tåke etter en stund, men hva skjedde da? Jo vi blei klar over at vi padlet i motstrøm. Og ikke en hvilken som helst motstrøm, en skikkelig kraftig en var det. Vi padlet og padlet og følte at ingenting skjedde. Vi kjempet hardt for hver meter vi fikk lagt bak oss, og når vi gikk til lands for lunsj etter fire timer hadde vi padlet 16 kilometer. Noe som gir oss ett snitt på 4 km/t. Så kort med ett så høyt forbruk at energi var deprimerende.

Men det er utrolig hva tre skiver med brød kan ha for effekt. For etter lunsjen passerte vi Jøssingfjorden og da slapp strømmen. Ikke bare slapp den snudde også. Nå logget vi mellom åtte og ni km/t. Snakk om forskjell alle himmel og helvete. Vi raste avgårde og vinket farvel til Rogaland etter en lite "hule tur i kajakk" akkurat i inløpet til Åna-Sira. Spennende. Vi har nå padlet igjennom åtte fylker og har nå bare fire igjen.

Kysten videre forsatte som den slapp i Rogaland, høye svaberg/fjell/berg rett opp fra havet. Få om ingen landingssteder og vi krysset fingrene for at en uanmeldt vestlig kuling ikke skulle komme. Hva vi da skulle ha gjort må fuglane vite....

Vi kom etterhvert inn i Hidrasudet og tok den herlige lille kanalen som splitter Hidra. Endelig den første smaken av sørlandet. Små hvite sørlandshus som perler på en snor bort etter. Jeg ble varm om hjertet og gledet meg til resten av Agder fylkene.

I Rasvåg så vi vår vert Svein Hauge løpe med vinkende armer mot flytebryggen. Og vi mot han. Etterhvert kom resten av verstskapet også, Agnes, Steinar og Ingrid. Og det ble ordnet med garasje for kajakkene på sikker plass og vi fikk dyttet en is i magen på en to tre og utstyret ble kjørt opp med bil. For sjekker dere spotten vi har sendt idag ser dere at den siste kommer fra høyt over havet. For nå ligger vi innlosjert i bryggerhuset oppe på Hummerås på Hidra. Dette er barndomsferiestedet til Agnes og huset er fra 1780, så her er det fasinerende å være. Og ikke minst er deilig å være her. For vi har fått sitte på stoler igjen og vi har fått servert ett herlig måltid med biff stroganoff, poteter og salat, etterfulgt av is med masse frukt og så toppes alt dette med en runde nydelig kake og kaffe samt daim-sjokolade..... Ai ai ai kan en kajakkpadler be om mer? Ett klart og rungende NEI farer fra våre lepper.

Nå skal vi snart legge våre kropper på noen madrasser og sistnatts strabaser på liggeunderlaget er snart glemt. Så passer det seg sånn at det er meldt masse vind i morgen, riktignok rette veien men litt vel mye, så da tar vi sannelig en dag til i dette behageliget stedet. Vi fikk bare ruslet litt i Rasvåg idag så vi gleder oss til ett museum samt å vandre å se på denne "første" sørlandsbyen vi har kommet til.

Vi kan legge oss vel vitende om at dagens kilometer fangst endte opp på 40 kilometer. Det betyr at den siste økta på litt over tre timer ga oss ett snitt på ca 8 km/t og det klapper vi oss selv annerkjennede på skuldra for.



Trolsk stemining den første timen.




Herlige å padle i slik.



Herlig kanal som skiller Hidra i to.



Verstskapet i asvåg representert med Svein Hauge.



Nydelig mat og meget høy stemning

Kong Brødhue rir igjen - Dag 49

Skrevet 28.06, lagt ut 29.06

Joda dette skulle bli dagen da jeg padlet i en tung depresjon. For Kong Brødhue var tilbake og erobret nye områder. Jeg heter nå KOng Brødhue av de 14 fjorder. Hvorfor spør du? Av samme grunn som da jeg ble kronet som Kong Brødhue. Jeg klarte å avmagnetisere minnebrikke numer to! Hvordan spør du? Av samme grunn som sist. Jeg klarte å legge GPSen på solcellepanelet. Hvordan går det an å være så dum, spør du? Aner ikke svarer jeg. Men når det ble oppdaget ble det sendt ut noen velvalgte gloser over sand og strand og store deler av Rogaland. Så mange fy ord har vel sjelden jallet mellom holmene innenfor Eigerøya.

Jeg var altså så forbannet at papsen valgte å padle i stilhet og på en padleåres avstand for sikkerhets skyld. For selv om det ikke regnet i det hele tatt idag, har det ligget en svart sky over meg i hvor lyn og torden har regjert (sånn som man ser over onkel Skrue når han er sint). Så papsen gjorde nok rett der vi padlet i ytterst stillhet mot Egersund. Stilheten ble bare brutt hundrevis av ganger da jeg slapp ut "åååå hvor dum går det ann å bli" etter fulgt av et "åååh herregud altså"....Og hvor morsomt og enkelt er det å navigere etter ett 1:250.000 kart? Ikke så veldig morsomt og heller ikke enkelt, men frem kommer man.

Så vi fikk lagt til på ett dårlig sted innest inne i Egersund, bært kajakkene opp og skiftet og kom oss på Coopen. Det ble handlet trøste is og en porsjon Bertas smurte lefser og etter lunsj var skyen blitt bare grå og lynet og tordnet hadde forsvunnet. Men irritert på meg selv, ja se det var jeg ja.

Husker av overnenvnt grunn ikke så mye av padlingen inn til Egersund, men pappa sier det var fint, og jeg stoler på han.

Det var jo meldt vind midt imot oss og det fikk vi bekreftet når vi kom ut fra lunsjen vår. Og det ble fort klart at guttene ikke skulle komme så veldig langt idag, men hvor langt? Ja hvor lenge gidder man å slite seg frem, bruke dobbelt så mye krefter som vanlig for å tilbakelegge en tredjedel av vanlig distanse? Ikke særlig langt, men alltid litt for lenge egentlig. Men vi kom oss til ett sted som het Stapnes og her var det en bukt som lå i le. Jeg hadde ikke store forhåpninger om å finne einede steder å gå i land siden alle naustene sto plassert 20 meter over vannet. Men vi fant en liten stø og klarte å sette føtter på fastlandet igjen. Snakket med en hytteeier og han sa at "joda for meg kan dere gjerne ligge der, men grunneieren er av den litt kranglete typen så jeg kan ikke love noe". Men vi heiv nå opp teltet og håper på det beste. Men i skrivende stund passerer flere hytteeiere og sier det samme om fyren. Men vi ligger i skjul bak en fjellknabb så kanskje vi får ligge i fred. Og når blir ett området gjødslet mark, og dermed definert som innmark? Holder det å si at siden sauene driter der så er det gjødslet eller må bonden faktisk gjøre noe aktivt selv? Altså ikke gjødsle med eget materialet, men kjøre ut noe og gjøre det regelmessig. Vi tenkte å ta oss en spasser tur til en tyskerfestning vi så, men ble stoppet av et skilt som definerte området videre som kulturbeite, og siden det var gjødslet så var det innmark og ingen fikk lov å gå her om sommeren og kun når det var frost på marka eller noe sånt. Det kan da ikke være sånn friluftsloven var ment å virke????

Vi padlet kun 18 kilometer idag og det er ikke mye, men det holdt idag. Den gråe skyen over meg ble nesten hvit helt til jeg skulle sette meg i liggeunderlag stolen min. Hadde lagt merke til at den hadde løsnet litt i skjøten mellom kanalene, men ikke trodd at det skulle få følger. Så når jeg slengte meg ned kom det ett kjempe smell og limingen mellom to kammere med dun løsnet og jeg har nå en kjeme kul i midten av madrassen. Joda, en kjempe dag. Så Kong Brødhue kommer dere nok til å høre mere om.

Vi satser på tidlig kveld og tidlig morgen imorgen og at vi bare padler til Hidra, der venner av papsen har invitert oss på besøk. Og vi gleder oss.



Plassen vi fant i Egersund.



OK, så hadde vel noen hatt rett til å kaste oss vekk, men vi blei værende vi og sov riktignok dårlig men det gikk.

Jæren i ett jafs - Dag 48

Joda, alle menneskene som vi så på Rott igår var der fordi det var Rottdagen. Og de som ikke dro de valgte å bringe festlighetene over i "dagen etter rottdagen". Så vi prøvde å sovne til Hellbilis og Mods i bakgrunn, festutrop og mye annet. Samt at det var 22 grader i teltet, vinden rusket i teltduken og forholdene lå absolutt ikke til rette for en tidlig nattssøvn.

Så vi var meget trøtte da klokken pep i tre tiden. Pappa svarte bare at det var alt for mørkt til å stå opp, så jeg ga han tretti minutter til som vi begge utnyttet til litt seriøs dyp søvn. Men halv fire var det ingen bønn. Opp og hopp. Og kvart på seks var vi i båtene. Rundet vestspissen av Rott og satte kursen mot Feisteinfyr. Derfra videre rett mot Jærens Rev. Og hvilken dag det skulle bli. Havet bare roet seg og roet seg for hvert padletak vi tok. Etter tre og en halv time rundet vi Jærens rev og surfet elegant inn på stranden for lunsj nummer en, eller frokost nummer to om du vil.

Solen skinte og vinden ble mer og mer fraværende. Jeg padler forsatt i tørrdrakta mi, og det er helt perfekt i kajakken, men blir litt klamt på land. Men når solen varmer så klager ingen.

Etter sjøsetting var kursvalget enkelt. Følg stranda sørover. Så det gjorde vi. Passerte Obrestadfyr, der min søster holdt på å bli blåst på havet under en sykkeltur for snart tretti år siden og vi passerte stedet jeg ble blåst av sykkelen på samme turen. Så du kan si forholdene hadde forandret seg på disse årene. For som sagt, for hvert padletak ble havet blanker eog blankere.

Vi kom til en molo ved Madland og svingte inn der og tok til takke med en litt dårlig landingsplass, men ett flott bord å spise ved ble erstatningen. Mange folk, både turiste rog lokale hadde funnet veien ut i solen og alle satt der med ett smil om munnen mens kroppene våre ble litt mer sommerfrikse.

Vi hadde nå padlet 42 kilometer og hadde siste økta igjen. Og kursen var den samme, landskapet også. Men for ett landskap også da- Har alltid likt Jæren fra bil, nå også fra kajakk.

Vi passerte Sirevåg langt der inne og kom inn i området kalt Fjordane. Her ble etter hvert en leirplass observert og vi satte opp teltet to ganger idag fordi vi fant ut at det er meldt dårlige vær og feil vindretning i morgen. Vi endte opp med 62 kilometer idag, og det synes vi var nok. Vi hadde faktisk en lunsj nummer tre i kajakkene i det vi passerte Sirevåg. Når vi gled inn på stranden hadde vi vært underveis i over tolv timer, ti av timene var i kajakken.

Solen har altså skint i hele dag og det ser ut til at det skal være sånn at en solskinnsdag blir belønnet med en regnværsdag. Så det blir spennende å se hvor morgendagen bringer oss.



Så gla blir pappa når solen skinner og vi er på Jærens rev og tar lunsj.



Ikke helt misfornøyd jeg heller.



Umulig å få det bedre.



Sjeldent speiler vel båter seg så godt som idag.




joda....

Blant rådyr og seler - Dag 47

Joda idag har vi sett begge deler. Og rådyr er kanskje ikke så spesielt å se, men svømmende rådyr 50 meter foran kajakkene våre var i hvert fall en ny opplevelse for oss begge. Det skjedde rett etter at vi hadde forlatt leiren vår i halv ni tiden og var innenfor Geitungen fyr. I et lite trangt sund så vi en rar ting i vannet. Kunne ikke være fugl pga ørene og ikke ei bøye (mye av samme grunn, men også fordi den flyttet på seg). Så så vi at det måtte være ett rådyr, og opp på øya kom det og skvatt da det tittet seg tilbake og så to padlere passere forbi. Joda dette lovet å bli en god dag (sist vi følte det på samme måte, blei dørge kjedelig, men vi satset på at idag skulle det bli bra).

Og vi startet friskt med 13 kilometer havkryssing over til Kvitsøy. Litt lengre enn ut til Røvær, men så så vi øya hele tiden, godt representert med radiomastene der ute. Selve overfarten forgikk uten de store hendelsene og vi danset med bølger og dønninger i to timer før vi var over og kunne begynne innpadlingen til Kvitsøyhamn. Vi skjønte fort at dette var ett flott flott sted å padle. Fant oss ett sted å legge til og vandret til butikken. Handlet og gikk tilbake til kajakkene. Solen hadde nå tittet frem og vi nøt varmen som omsluttet oss.

Lunsjen ble fortært, mens papsen hev alt han hadde av vått tøy, etter strandsurfingen igår, til tørk. Vi skeiet litt ut til lunsj og avsluttet med Bertas smurte lefser. En velsignelse av noen smurte lefser, med sukker og kanel må be.

SÅ padlet vi sikk sakk blant holmene og øyene sørover på Kvitsøy. Å herregud så morsomt. Ett vell av øyer og trange sunde og morsomme passasjer. Hadde jeg bodd i Stavanger og omegn, hadde nok dette vært ett hyppigt besøkt sted for meg.

Når vi passerte den siste holmen begynte ett nytt havkryss på 13 kilometer over til Rott. Og det var her på denne kryssingen at jeg plutselig ble var to selhoder 1o meter fra kajakken min. EN mamma sel og en selunge. De lå der med hodene høyt over vann og så på meg. Mamma selen hadde nok hørt de gamle selene fortelle om hva sånne kajakkpadlere gjorde mot seler på Grønland før, så hun lot segsynke litt ned, mens selungen forsatt var uviss dette. Så den holdt ut og var kun to meter fra kajakken til pappa når han kom. Pappa snakket til han og selungen så på han med sine Greenpeace øyne og det hele var en stor opplevelse.

Vi padlet inn til Rott etterhvert og så mange norske flagg vaie i vinden, og det krydde av folk på vei ned til havnen. Der ble to svære gamle fiskeskøyter fylt opp av folk og de dro avgårde. Vi lurer enda på hva det var for samling folk, men kaffetørste og klare for leirslaging som vi var brøy vi oss ikke med å spørre. Vi fant heller en gressflekk og gjorde leir der.

Så nå skinner solen på oss, vinden blåser rett inn i leiren, men med svarte klær og topplue er det sommerlig og varmt her.

Vi endte opp på 36 kilometer idag og planlegger en ultratidlig kveld og en enda tidligere morgen i morra. Da begynner vi på Jæren og reven passeres ettet ca to mil. Joda vi er spente på de kommende dagene :-)



Et bilde som Dag tok når han var ute å møtte oss på overferden til Røvær.



Lunsj i Kvitsøyhamn. Full tørk!



Pappa har nettopp lært å drikke fra en camel-back slange.



Flott dag på havet.

Surf's up - Dag 46

Om vi har skrevet at det har vært hardt å stå opp i tidligere innlegg, var det ingenting mot hvor hardt det var i dag. Tror vi hadde fått låne Røvær sin behagligste dobbeltseng. Jeg ville alt annet enn å stå opp, men når papsen kommer og sier at ELin og Dag har gjort ferdig frokost og alt er klart, ble det litt enklere. Så vi satt i sju tiden og spiste nydelig frokost, med kokte egg og det var ett utrolig godt hjemmelagd plommesyltetøy, jeg ikke klarte å få nok av. Beklager Elin om jeg var blitt litt i overkant husvarm og spiste opp alt, men det var utrolig godt. Ferkst brød var det og kaffe også.

Vi skulle gjerne ha vært lengre på Røvær. Gått en tur, sett litt mer. Det finnes kun en bil der ute. Der er litt breie stier å gå på, og man formelig kjenner at hjerterytmen finner ett nytt og behagelig tempo der ute. Og når man tenker på at det kun er 25 minutter med hurtigbåten utfra Haugesund, er Røvær lett tilgjengelig for de som vil ut i havet og slappe av. Leie seg inn på vandrehjemmet, leie en kajakk hvis man vil det eller være "fotturist" og gå rundt å vandre. Jeg håper inderlig at jeg er så smart at jeg returnerer til Røvær om ikke all for lang tid. Og vi anbefaller alle som vil høre på oss å ta en tur ut. Vi fikk ikke padlet så mye der, men det var trange sund, dramatiske holmer og du var samtidig midt ute i havet. Joda, Røvær er ett flott padlemål for de fleste.

Vi takket vertskapet for gjestfriheten og vinket farvel i halv eleve tiden. Vi krysset over til Feøy. Også dette ett utrolig flott og sjarmerende sted. Vi fant turens trangeste sund her og det var morsomt å padle der. Tok ikke mer enn en time fra Røvær, så er du trygg i kajakken din og er på Røvær for noen dager, ta deg en tur over hit og utforsk litt også.

Derfra padlet vi rett mot Haugesund lufthavn og videre nedover på yttersiden av Karmøy. Været var lett vekslende kan vi si så vi hadde det helt OK. Sikten forsvant litt av og til, men aldri så mye at vi ikke så land. Vi fant noen holmer hvor vi tok lunsj nummer en mens det var litt opphold. Så var det mye morsom padling vi fikk. Padlet innom Veavågen blant annet og masse holmer utenfor der.

Etterhvert begynte dønningene å bygge seg opp. Det har jo ikke vært noe som har stoppet dem siden de oppstod ett eller annet sted langt langt der ute, så det er ikke rart at størrelsen blir imponerende. Og med den ruskete og bratte kysten Karmøy har ut mot havet, fikk vi masse refelekssjø også. SÅ vi padlet langt langt ute, men etter nesten tre timer ville papsen inn for kornlunsj.

Så når mannen så en sandstrand bar det inn dit. Og vi inn mot Ferkingstad og stranden nedenfor der. Hvor tror du det bryter minst spurte pappa. På andre siden av Karmøy hadde vært riktig svar men jeg sa til høyre der bort og vi dit. Og pappa først. Og hei hvor det gikk. Fattern fikk en kjempe dytt av en av disse langveisfarende dønningene som hadde som eneste livs oppgave å dytte fattern slik at han raste inn mot stranden, blei tvunget sideveis innover og dyttet oppover sanden. Jeg skulle jo komme etter, men lå og roet det hele litt utenfor surfesonen....trodde jeg for der brøyt det ei bølge, raste over hele kajakken og fylte cockpitten med vann. Det var da jeg skjønte at de bølgene jeg hadde hatt før når jeg landet på en strand var for krusninger å regne. Så nå slutter jeg med å ta av spruttrekket før jeg sitter på sanden. Men med kajakken full av vann, blei også jeg kjent med en av disse "dødsdønningene". Den løftet meg opp i rompa og sendte meg i en rasende fart rett inn mot kajakken til pappa. Hadde jeg truffet den hadde enten hans ror eller min baug gått adundas, men jeg gikk klar med kortets mulig margin gitt.

Vi kom oss inn, selvom de som måtte ha sett oss sikkert lo godt. Etter lensing av kajakkene og lunsj bar det ut igjennom disse bølgene, og det er jo en mye enklere oppgave gitt. Men ute på havet hadde dønningene ventet på oss og vi blei løftet opp og sendt ned om hverandre. Og det blei langt å padle idag, men tilslutt rundet vi inn til venstre og SKudeneshavn. Her har vi funet en rekke med noen vanvittig store trær som gir oss vindskydd og satt opp teltet. Middagen er fortært og en 200 grams Nidar Bergene sjokolade er på full fart ned til samme sted middagen havnet.

Vi padlet 40 kilometer idag og er fornøyd med det.

I morgen er det over til Kvitsøy og sikkert litt nærmere Jæren også.....




Brygga på Røvær og vandrehjemmet i det røde bygget. Flott og sjarmerende sted.



Herlig trange passasjer på Feøy.



Pappa på vei videre...mot Tønsberg og sommer....




Dagens leir. Ikke av de verste, men for første gang føler jeg at det er litt mørkt i teltet....men som pappa sa "det går jo mot mørkere tider".