fredag 18. juni 2010

Grått og Fjordane - Dag 38

Er det fint i Sogn og Fjordane? Mulig det? Vi har bare sett den nordlige delen av det og der var det fint. Fra litt sønnafor Måløy har alt bare vært grått. Og sist på beskrivelsen av dette fylket kan vi hive på vått. Så, nå har denne gråe utposten av Norge kun noen få dager på å overbevise oss om at vi burde komme tilbake hit for å padle igjen. For slik det er nå, vil vi anbefalle alle å ta kajakkene på hurtigbåten og komme seg fortest mulig igjennom.....Blir man litt preget av været? Oh yes.

Men vi kom oss opp idag morges, mens noe la seg på teltduken. For her regner det liksom ikke, det er bare vått i lufta, så vi hørte ingenting når vi sto opp. Først når døra ble åpnet på Villaen vår skjønte vi hva slags dag vi hadde i vente. Den onde fetteren hadde dukket opp på ny og vi skulle senere få møte flere av hans familiemedlemmer.

Oppe seks og på havet kvart over åtte, og det må vi si er akseptabeilt. Vi hadde ikke før rundet første neset før fetter Motvind klinte til og ville leke med oss igjen. Vi er nok ikke så flinke til å leke med sånne barn, men vi måtte nå bare gjøre det. Og vi kjempet i tre timer før vi tok lunsj. Da hadde vi kun padlet 12,5 kilometer, lunsjen ble nydt bak ei hytte mens luften var like fuktig som i ett dampbad.

Etter lunsj skulle vi følge leia videre, men etter 40 minuters padling ble det nok for oss og vi kastet inn håndkle. Da hadde vi møtt fetter motvind og han hadde dratt med seg sin enda ondere tvillingsøster Motstrøm. Som pappa så billedlig forklarte det, "først møtte vi motvind, så møtte vi motstrøm og helt tilslutt møtte vi veggen". Så da bestemte vi oss for å finne en leirplass og legge oss der. Men som dere har skjønt er det lite som ligner leirplasser i dette fylket og det er enda mindre sandstrender som hilser på oss. SÅ nok engang er vi litt på kanten med lovverket, men pokker heller da. Ett sted må man jo få lov til å legge seg. Huset som kan klage er veldig gammelt og pappa mente at om det bodde noen der måtte de ha vært hundre år, og det kan nok stemme. Men ingen bor der så nå ligger vi i teltet, klokken er halv tre og pappa snorker lett på min venstre side mens jeg selv dupper av mens jeg skriver, og våkner av og til til flere linjer med kun en bokstav.

Planen er å legge seg tidlig (virker ikke som om det skal bli noe problem) og padle ut enten i natt eller i morgen gry tidlig. Vinden skal snu og vår venn Medvinden ser ut tå å ville ta igjen den tapte tiden med å leke seg med kuling fra nord. Og vi sier ikke nei takk.

Vi hadde trengt noen gode og lange padledager nå, ble bare 16 km idag. Så vi får krysse fingre og andre ting for at slikt skal skje.

Grått og våttane - mer Dag 38

Vel, ting ble ikke som planlagt. For etter ett måltid med fiskekaker og potetmos (heretter bannlyst på handlelisten vår da vi har omdøpt produktet til prompemos) ringte vi opp meterologen for å høre vær utsiktene. Og mannen sa bare kuling kuling kuling og liten og stiv og sterk og regn.... SÅ der lå vi da. På en merkelig teltplass, med utsikter for masse vind rett inn på stedet vi skulle sette ut kajakkene. Og vi hadde jo valgt ett bratt svaberg (siden det er det eneste som finnes langs kysten i dette fylket) så det ville ha blitt skadelig for både skjellett og glassfiber å skulle legge ut der. Så hva skulle vi da gjøre?

Joda, med magene fulle av gass og på fritt utslipp, begynte vi å pakke ned leiren. Vi satset på at de onde onde tvillingsøsknenen hadde sluppet taket i sundet vi skulle inn i og planla en sju kilometer padletur inn til ett sted som het Grov.

Forsatt var det dette våte i luften og både vi, teltet og alt annet vi hadde med oss ble søkkvått, Men leirnedtagning nummer to denne dagen gikk den også og vi var atter i kajakkene klokken sju. Nesten tolv timer etter sist vi satte ut fra et leirsted. Vi rundet neset og tvillingene hadde om ikke forsvunnet så hadde de dempet seg litt. I hvert fall fetter Motvind. Kusine Motstrøm var tilstedeværende men vi pløyde igjennom sundet og kom til slutt inn til Grov. Det var litt artig å padle i Granesundet mot Grov. Bratt opp på innsiden av oss. Jeg skremte sågar opp en skarv som satt på en knaus. Den skvatt så mye at den bare datt i havet og forsvant og siden så vi den ikke.....

I Grov spurte vi ei dame om hun viste om en teltplass, hun henviste oss til ei holme, men det viser seg igjen at folk ikke helt vet hva som kreves for å få ett sted til å tilfredstille kravene for å kunne kalles en leirplass. Så nok engang måtte vi stille spørsmålet til oss selv, hva gjør vi nå? Vi hadde en kulingvarsel fra nordvest kommende og vi hadde Vilnesfjorden å krysse og det blåste sånn middels foreløpig. Og vi burde ha kommet oss over den fjorden for på den måten ha muligheten til å padle videre imorgen. Så da spyttet vi i nevene, eller i havet i hvert fall, og kastet oss i kamp med Vilnesfjorden. Og kamp ble det gitt. Vinden kom rett imot dit vi skulle så vi kan vel ikke si at vi raste avgårde mot målet. Men frem kom vi og vi kom inn i en annen verden. For vi kom endelig inn i ett smalt smalt sund, vinden pjusket bare lett i skuldrene våre bakfra og vi kunne igjen senke skuldre og nakke og begynne å se etter en leirplass.

Men så er vi i dette fylket som kun er hav og rett opp og gressletter som kun er store nok til å sette opp en Rema1000 pose. Så vi padlet og padlet og kom tilslutt mot Korssundet. Der så vi nok engang disse "plastpose" gresslettene og vi prøvde men skjønte at her kunne vi ikke ligge. Vi så videre mot Korssund og pappa så noen plener foran ett hus som han i fult alvor mente vi skulle sette opp teltet vårt. Klokka var eleve på kvelden og nøden får papsen til å slå opp telt hvor som helst. Vi prøvde noen andre steder først og det føltes som om vi padlet i ett innlandsvann. Men i det pappa nærmest på trass peiler seg ut de tidligere omtalte gressplenen, oppdager han han klase med campingvogner. Jippi en campingplass. Og vi dit. Treffer en fyr som sitter i en gravemaskin og vi tar en hyggelig prat med han før han sier at vi kan slå opp teltet på volleyballbanen som ligger godt i le for kulingen som skal komme.

Så mens luften forsatt er like vått som ett akvarium setter vi opp teltet. Kaster inn liggeunderlag og sovepose og klokken halv ett på natten sier vi god natt og takker for en lang og tøff, men morsom dag og nye 36 kilometer i loggen.

Og hvor har vi satt opp teltet. Joda, på en volleyballbane, nede i ei dump og kun fire meter fra døra til en Joker butikk med kafe, dusj, vaskemaskin og toalett. Så etter mye rart i Sogn og Fjordane er vi endelig kommet til ett herlig sted. Så nå sitter vi på en stengt cafe med kaffe, Gjende kjeks og internett dekning. Vi tar en "værfastdag" med klar oppfordring om å hvile litt mens kulingen får rast fra seg. Og hvem vet, kanskje vi får sett en VM fotball kamp i kveld, selvom dette ikke er sårlig høyt prioritert.




Dette bildet heter "Må man så må man". For den med ett skarpt øye kan man se hva man må, og har man bare ett skjær i en mils omkrets og selvom hurtigruta passerer så må man....:-)




Og slik ser Sogn og Fjordane ut.....




Vi nærmer oss slutten av siste fjordkryssing denne dagen.



Joker, der padlerne "henger" i Korssund. Snart skal vi være turister og se på Olavkorset som står her.



Internett cafe i Korssund. Med kjeks og kaffe, nærmeste vi kommer nattverd på denne turen.

2 kommentarer:

  1. Nå har dere vært max uheldige på vei gjennom Sogn og Fjordane.. :/ Tror faktisk vi har et av de vakreste fylkene i vårt langstrakte land, selv om det viste seg fra sin værste side da dere padlet gjennom. Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å komme tilbake en gang værgudene er litt mer medgjørlig. :-)

    Mvh

    Thomas Karlsen

    SvarSlett
  2. Trur de at de kan padle i roligt vatn og sol heile tida, bør de prøve eit anna kontinent. Vestlandet er vilt og vakkert.... PYSER

    SvarSlett