fredag 18. juni 2010

Talismaer for "fra T til T" - Dag 39

Ja vi har alle våre overtroer å stri med. Noen opplever disse som en mare andre som en morsom greie. Far og sønn Østlie har også sine og vi har kajakken fullt opp med noen talismaer som vi mener må være med for å få en god bør. Nå kan man vel spørre seg om disse objektene har hatt noen virkning i fylket vi er i nå, men nuvel de er forsatt med oss i kajakkene og vi tror at til syvende og sist er vi helt avhengig av dem.

Først noen lover og regler for ekspedisjonen som vi også lever under. F.eks så har ikke sønnen lov til å tippe hva som kommer bak neste nes, da dette har vist seg å være direkte kjempe feil flere ganger og kun skapt nedturer når det kun dukker opp ett nytt nes. Far Østlie er blitt nektet å spå vindretning for områder vi kommer til, spesielt hvis han mener at det kommer til å bli medvind. Da kan du uten risiko vedde feriepengene dine på at det er motvinden som venter oss når vi kommer til stedet der far så opptimistisk proklamerte at "jeg lurer på om vi ikke får en dytt i ryggen der borte".

Vinden nevner vi ikke med navn i det hele tatt når vi snakker om hvordan livet er. Vi sier heller at vi har "gode vær og føreforhold". eller som i det siste "dårlige vær og føre forhold".

Så over til talismaene våre. Sønnen har med seg to stykker. Den ene er kun for denne turen og det er et lite slags reagensrør inneholdene de to pinnene jeg fikk opperert inn i venstre lillefinger i midten av mars, og som var der inntil ei uke før avreise. Disse ligger i kajakken som ett bevis på at det skal mye til for å stoppe oss.

Så er begge to så heldige at vi har, for sønnen en lillesøster og for faren en yngste datter, med langt over kjempe bra kunstriske evner. Ikke bare synger og spiller hun teater godt, hun kan også når lysten og iveren er der lage flotte ting og tang. Så vi er begge utstyrt med hvert vårt halskjede lagd av kubein. Sønnens smykke er lagd i New Zealand og forestiller en fiskekrok. Ett meget viktig symbol for Maorene som de innfødte der bruker mye. Husker ikke helt hva det symboliserer, men i hvert fall noe om trygg reise. SÅ det henger alltid rundt min hals på alle turer der en overnatting er påkrevd.

Papsen har også ett smykke lagd der nede, men dette forestiller ett menneske. Ett lekent menneske med armene i været og bena litt sprikende ut fra hverandre, som om personen hopper av glede, eller som i yrende leke. Og det beskriver jo papsen rimelig godt. Periodevis hoppende av glede og ikke minst lekende. Hvem andre seksogsektsti åringer vet dere om som lager båtlyder fra store skip når han manøvrerer sin kajakk i trange sund?

Så Marit, tusen tusen takk for disse beskyttende smykkende som alltid smykker vår for tiden bleke hals.


4 kommentarer:

  1. Men kor er de no? Oppriktig lei meg for at de padlar Sogn og Fjordane i det som er årets til no dårlegaste ver her.. Kanskje de skulle hatt ein kubein-"H" og? H for høgtrykk.. Utruleg kjekt å følgje bloggen - God tur vidare!

    SvarSlett
  2. Høres ut som dere er blitt værsyk. Det er jeg også.Her er det 7 grader og pissregn. Og slik skal det fortsette hele uka! Nyter min nattevaktshelg før vi skal dra på en ukes ferietur. Vi må bestemme oss om vi drar til Bulgaria ( last minute ) , til sunny Beach eller om vi tar en padle tur i pitå skjærgård. Og husk: "Ich habe eine Flaschen i der Taschen" Sangen hjelper mot Motvind!!!

    SvarSlett
  3. Marit søster og datter19. juni 2010 kl. 11:59

    Koselig lesning! Kunstneriske evner faktisk - jeg liker :)
    Ler godt når jeg leser bloggen deres - og det er så mange som stopper meg hvor enn jeg er i Re og spør hvordan det går eller kommenterer at de har lest bloggen og syntes du skriver veldig godt bror. Til og med på golfbanen (mitt siste hobbystunt) prates det om bror og far Østlies erobringer langs norskekysten.

    Her hjemme er det drittvær og kaldt - ligger på gode 13-15 grader! Håper på bedre vær framover!

    God tur videre begge to!

    Glad i dere!

    SvarSlett
  4. Jeg må også få lov til å si at jeg følger bloggen deres daglig og synes at dere har en fortreffelig fin tur. Bra skrevet og jaggu meg nå vet jeg hvem søster er, jeg jobbet jo sammen med Marit på Klubben i Tønsberg og hun nevnte vel mer enn en gang "papsens" lidenskap for kajakk. God tur vidre
    RulleRolf

    SvarSlett