torsdag 24. juni 2010

Ute der havsulene svever - Dag 45

"Du må si ifra om du vil snu" roper jeg over til pappa. Regnet plasker rundt oss og han representerer det eneste som er å se i 360 grader. Foran oss er det bare hav og ett meget lavt skydekke. Bak oss kan man kun se det samme. Vi sitter altså omgitt av hav over alt. Jeg kaster nok ett blikk på kompasset og ser at vi holde 220 grader, kursen GPS ba meg holde og også den eneste referansen jeg har for en stødig kurs, siden alt der fremme er grått.

"Nei jeg vil ikke snu, jeg vil dusje" hører jeg papsen rope tilbake. Og jeg skjønner at her er det bare å forsette mot bølgene som kaster seg over oss og mot vinden som blåser skjegget nesten tørt før neste regnskyll fukter det igjen. Jeg tenker for meg selv at det må da finnes tusenvis av dusjer like bak oss, kan det være verdt å padle eleve kilometer mot vinden for en dusj?

Vi er på vei til Røvær. Eleve kilometer ute i havet sørvest for Ryvarden fyr, altså ute i havet utenfor Haugesund ett sted for dere som trenger t-skje. Vi er på vei til en invitasjon vi fikk 16. mai og som pappa har gledet seg til siden. Vi skal ut til Elin og Dag som driver vandrehjemmet der ute. Vi er invitert til å ta en dusj, få en middag og ikke minst få sove i en seng. Og vi gleder oss.

Men før vi sitter der og roper til hverandre har vi padlet tretti kilometer siden vi sto opp. Vinden har jobbet litt imot oss kan man vel si, men vi har nå kommet oss frem og vi passerte Ryvarden fyr i to tiden. Der prøvde vi å kome oss i land for Kjell Pettersen skulle ta seg en sykkeltur ut dit for å si hei. Men så er det dette fylket Hordaland da. Også her var det umulig å komme i land så vi måtte slå fra oss de planene og heller padle inn mot noe annet. Så der ute sto Kjell i regnet og ventet forgjeves. Men vi fikk ringt etter hvert og sagt i fra og unnskyldte oss med landingsforholdene i fylket. Kjell lovte å ta dette opp med de ansavarlige. Men noen værprofet vil Kjell aldri bli, for ikke før hadde han kommentert at det i hvert fall hadde sluttet å regne, startet en skur som skulle vare i nesten to timer.....

Vel vel, vi satte oss i kajakkene og begynte altså på turen over til Røvær. Og etter hvert forsvant som dere har lest alt som var av land rundt oss. Det var bare oss to og milevis med hav føltes det som. GPSen fortalte oss at det skulle ligge noe der ute i retning 220 grader så vi stolte på det. Så her satt vi da, som ekte havpadlere, på vei til å sette vår fot i Rogaland og på Røvær. Vårt sjuende fylke, og vi har store forventinger til dette fylket altså. En av turen største utfordringer, Jæren ligger innenfor dens grenser. Men det tenker vi ikke på der vi kaster oss fremover. Sjøsrøyten står og vi ser enda mindre land enn vi gjorde sist. Vi sjekker GPSen med jevne mellomrom for å se hvor langt vi har igjen og konstaterer at vi holder alt frta 3 til 5 km/t. Men hva ser vi der ute? Er det ikke en båt? Og om så, hva i all verden gjør ett menneske ute i en båt her ute, det kan jo være farlig tenker vi. Båten svinger litt, slakker farten og gjør tegn til at den skal stoppe. Joda vi skal begynne å forklare hvor vi skal og hvorfor, da det viser seg at det er Dag som er på jakt etter oss og som skal lose oss inn til rett havn. Forsatt ser vi ikke land.

Men etterhvert så åpenbarer det seg noe der i skodda som kan være land, og vi kommer nærmere og i hvert fall jeg synes det er utrolig spennende å padle inn den samle åpningen inn mot Røvær. Taggete berg som stikker opp på begge sider, og jeg venter at en vikings skal hoppe frem fra neste stein. Utrolig flott å komme inn med tåka hengende så langt nede.

Og det skal bli enda finere for det åpenbarer seg en flott havn med vandrehjemmet sentralt plassert med en perfekt flytebrygge til kajakker. Og der står også Elin og ønsker oss velkommen. Det er fult på vandrehjemmet så vi blir sannelig invitert hjem til middag og overnatting. Snakk om gjestfrihet. Dusjet får vi gjort og vasket tøy. Så blir vi servert nydelig pastamat med hyggelig selskap. Joda, turen i motvind og blest var virkelig verdt det. Og pappa har gjort rett der han har gledet seg i over en måned til dette besøket.

Kilometertelleren endte på 43 kiometer og samtlige kilometer var i motvind, og tretti av dem i mer enn nok motvind. Så vi kjenner at musklene har fått kjørt seg litt idag.




Vårt herlige vertsskap, Elin og Dag

2 kommentarer:

  1. Jeg tar selvkritikk på spådommen om været, kan det være noen trøst for dere så fikk jeg den samme jæ**ige regnbyga i hodet på veien hjem. Det er ikke ofte jeg går rett i dusjen med sekk, sko og jakke på, men det gjorde jeg da. Håper på en fin tur videre, men det er bare så vidt jeg tør driste meg til å si at yr.no lover at de som kommer av vind hvertfall skal gi dere medvind forbi Jæren...

    SvarSlett
  2. Hei! Opplevelsene står i kø, på samme måte som regnbygene og stormkastene! jeg følger etter dere nedover langs leia. Det vil si bare et kort stykke - fra Tromsø og til hytta i Lødingen og kanskje et hakk videre. Skulle selvsagt opplevd Helgeland og Trøndelag og Vestlandet og alt samma, men det får vente til jeg blir like tøff som kulingen. Lykke til med innspurten - og ha en velfortjent seinsommer i hengekøya. Hilsen Oddvar

    SvarSlett