Sikkerhet eller kun artig gadget?

Ja så har man handlet litt da. Og denne gangen er det den avbildede Spotfinderen som har havnet i utstyrsesken min.

Ble innkjøpt på Friluftsbutikken i Tromsø til 20%, så her spares det hvis det er mulig. Vel, jeg måtte jo skaffe meg ett abonement også og det kostet sannelig 99Euro, men hva er den dings verdt hvis den ikke funker så det var bare å taste inn kortnummer og få regningen senere :-)

Så fulgte det noen dager med frustrasjon, for det funket ikke som det skulle. Det kom aldri noen mailer om hvor jeg var til mine kontakter. Helt til lørdag klokken fem cirka. Da datt det inn en sms til min egen telefon og en mail til diverse kontakter og vi kunne alle finne ut at jeg befant meg rett utenfor leiliggheten og at jeg hadde det bra sammen med Anne. I gleden og ekstasen over at det funket glemte jeg jakken jeg hadde lagt Spoten i. Så jakken og Spoten har tilbragt natten hengende over en stol ute i hagen. Oppdaget det i morges og jakken var klissvåt og spoten hadde stått på i godt over 16 timer, men blinket og var i godt humør.

Så litt om hva dette er for dere som ikke vet det. Med denne "dingsen" kan jeg gjøre forskjellige ting. Viktigst er at jeg kan sende en nødmelding som vil bli videresendt til nærmeste nødredningssentral fra der jeg befinner meg. SPoten sender på satelitter i verdensrommet og finner min eksate posisjon og sender denne til en sentral som formidler dette videre. Selvfølgelig sendes denne nødmeldingen bare når jeg har trykt på knappen som er merket "911". Så la oss håpe at den aldri vil bli trykt på.

Så kan jeg sende en type melding til utvalgte om at jeg har problemer og trenger hjelp, men jeg behøver ikke å koble inn nødredningssentralen enda.

Så kan jeg sende en melding bare for å si at jeg har det bra og befinner meg der og der. Dette kan folk se på en link som går til Google kart, og som jeg også kan legge ut på en "delt" side alle kan følge.

En siste mulighet er å ha en tracking funksjon som sender en posisjonsmelding hvert tiende minutt slik at alle kan følge med på hvor man til enhver tid er. Det er vel denne som er mest i avdelingen for "gadget".

Vel, jeg skal teste den ut utover vinteren og vil legge noen linker her på siden etterhvert.

Mange meter med kart, blir enda flere kilometer med distanse

Siste helg i september ble brukt til ett planleggings, slæsj, Dream Theater konsert, helg sørpå. Laurence hadde fått lånt flere titallskilo kart av vår kjære venn Jan Terje Finstad, en havets mann med kart og visdom over de fleste steder langs Norges kyst.

Stoler og bord måtte flyttes på for å få plass til alle oversiktskartene fra Tromsø til Tønsberg, og til slutt ble gulvet fra langt uti gangen til langt inni stua, bedekt med kart. Kanskje ikke det vakreste gulvbelegget som finnes, men i våre øyne rommet stuegulvet nå utrolig mange kommende dager med sol, vind, bølger, solnedganger, soloppganger, mer vind, enda mer sol, masse latter og sikkert noen skikkelig skumle bølger. Aldri synes jeg gulvet til mor og far har vært renere eller penere enn nå. Jeg kjente det prikke i fingertuppene, jeg kjente det klø i ryggen, jeg kjente jeg boblet over av pågangsmot og reiselyst, og på pappa sine uttalelser og hans oppførsel som rommet høye hyl og romlende brøl, skjønte jeg at han hadde det på samme måten.

Siden dette bare var oversiktskart gikk vi ikke i dybden, men bare skaffet oss en oversikt over hvor vi måtte "uttaskjærs" og hvor vi kan gå i smulere farvann. En ting som ble klart, var at vi har mange utfordringer foran oss, men vi kommer til å vokse på dem alle og tilslutt er det ingenting som vil være en umulighet.

Senere på lørdagen dro jeg på Dream Theater konsert i Oslo Spectrum. Oooooo hvilken opplevelse. Rock on, sier nå jeg da.... Så med Dream Theater som soundtrack vender jeg snart nesen nordover mot våt høst og snøfull vinter. Men jeg gjør det med glød og glede inni meg for jeg gleder meg så inderlig til å få vann under kajakken i begynnelsen av mai. Avreisedag er satt til 2.mai, slik at vi rekker å gå i tog den 1.mai i Tromsøs gater!!!!!

Da er det sikkert

Idag har pappa bursdag og hva passet vel bedre som bursdagsgave enn et signert papir fra sjefen som bekrefter at permisjonssøknaden min har gått i boks.

Fra 1.mai til 18. juli skal det padles. Det skal padles fra Tromsø til Tønsberg. Pappa og jeg. Ooooo hildrandedu som jeg gleder meg.

Dette er en drøm som jeg har hatt lenge og etter sommerferien bare bestemte jeg meg for at om det ikke passer nå passer det aldri. Så etter litt samtale og fornuftig vurderinger frem og tilbake med kjæresten ble det sendt en søknad om permisjon for overnevnte tidsperiode.

Nå er det altså opprettet en blogg for prosjektet også. Her kommer jeg/vi til å legge ut ting og tang før avreise, samt at vi skal prøve å holde siden oppdatert når avreisedagen er unnagjort og over 2200 kilometer med herlig norsk kystlinje padles...

Så heng med...

Bildet viser pappa og meg på treriksrøysa. Da var ideen lansert og drømmene hadde begynt å kverne i hodene våre.