Fra T til T - en passelig lang padletur: Under himmel blå, mot Himmelblå....og forbi

Ja så var vårt herlige opphold hos Havnomaden over. Kroppene våre ga oss tegn på at de var klare for å padle igjen. Hvildedagen hadde gjort godt og atmosfæren og stemningen på Havnomaden hadde fungert som det beste SPA oppholdet noen menneske kan be om. Vi takker Inge og Bent for denne oasen av luksus og hygge ute blant øyfolket.

Men altså, frokost ble spist, niste ble smurt og kajakkene pakket i bar overkropp. Igjen var kajakkene blitt fylt opp med mat og drikke, så de var gampetunge. Men vi begynte rolig ut sundet på Husvær med stø kurs sørover og med håp om å nå Brønnøysund området idag.

Å padle på Helgeland er gøy. Alltid en holme eller fjorten du kan padle rundt, masse fugl du kan titte på, niser som hilser og siden vi padlet sørover kunne vi hvile øynene på fjellene på Vega. Vegaøyene står på UNESCO sin verdensarvliste og her skulle vi gjerne ha padlet i flere dager og opplevd de ytterste fiskeværene. Pappa ønsker å dra tilbake hit senere og jeg ser vel ikke bort fra at jeg gjør det selv heller. Krysset kjølvannet mitt fra fjorårets padletur her med Anne ett par ganger og det er jo litt moro.

Vi padlet og fant etter tre timer en liten vik hvor lunsjen skulle spises. Nydelig å sette tennene i en dobbel med Hapå igjen. Vi hadde traktekaffe på kannen og livet smilte til oss. Vinden hadde dyttet oss i ryggen hele turen så vi hadde padlet 20 kilometer på tre timer.

Men pappa var målbevist idag. Idag skulle Marit på Himmelblå besøkes. Jeg prøvde å forklare gang på gang at Himmelblå ikke var en dokumentar, men fiction. Det ville liksom ikke inn. Så jeg lot han drømme om Marit og alle de intrinegene det er mulig å få til på ei lita øy og som alltid ordnet seg (helt riktig, jeg er ingen stor fan av Himmelblå men det er pappa).

Men vi kom frem, pappa fant butikken, huset til fisker og fergemannen Roy og han fant Marit sitt himmelblå....men Marit den urbane caffelatte drikkene snuppa hvor var hun? Ikke til stede altså. SÅ pappa gråt en skvett og vi kunne padle videre. Vi snakket også med en lokal fyr som fortalte at i fjor var det 15.000 besøkende i løpet av sommeren. Han dreiv å satte opp blå postkasser på de stedene personene i serien hadde bodd. Det var også satt ut kart som forklarte alle stedene og om prosjektet. Vel verdt å ta en tur innom Ylvingen altså, ikke bare for å se på postkasser men også fordi øya er fin.

Etter denne realitetsoppvåkningen for papsen padlet vi helt syd på Ylvingen. Her var det kornlunsj og vi koste oss i sola. Kilometertelleren sto da på 38 kilometer.

Deretter padlet vi i to timer mot Brønnøysund og med vind i ryggen og strømmen i riktig retning stoppet vi opp på 50 kilometer idag. Her har vi funnet en flott leirplass inimellom noen trær på Saurodden rett utenfor Brønnøysund. Så dagens mål ble nådd og pappa fikk høre på Visekvarten på P2.

Nå lager pappa fiskesuppe med fløte i (fløte tipset kom fra Anne da hun hørte om fars nogen inskrumpne mage) og vi har åtte fiskeboller i. Gleder oss.

Da begynner vel klokken å nærme seg GP for de fleste av dere. Vi tar en tidlig kveld idag også og klarer oss helt fint uten glitter og glam og en slitsom Per Sundnes som sikkert har det kjempe fint i kveld (riktig er ikke fan av GP heller jeg, ikke pappa heller for den saks skyld:-))