Praktikalia for "fraTtilT"

Ja noen av dere har sendt mail og kommentarer med spørsmål om diveres utstyr og ting og tang. Så i dette innlegget vil vi ta for oss litt av det. For dere som kun er interessert i oss og hvordan vi har det kan jeg fortelle at hviledagen så langt har blitt benyttet til å gå sju kilometer for å handle, samt drikking av ordentlig traktekaffe og spising av smurt lefse med kanel. Samt at jeg skylder dere å nevne at solen varmer her jeg sitter i shorts på verandaen på Havnomaden. Det gjorde seg med en lang nattssøvn, tror vi gikk i køya klokken ni og sovnet klokken ti og undertegnede sto ikke opp før åtte. Men nok om det, nå er det praktikalia som står for tur.

Farkostene
Pappa padler en Boreal Sageney. Dette er en skikkelig ekspedisjonskajakk og fattern er meget fornøyd. Masse plass til det du måtte ønske å ta med, så faren kan være at du tar med for mye tøys og tull. Pappa føler seg utrolig trygg og som nevnt i ett inlegg fra en tid tilbake da vi følte litt på en liten kuling utenfor Bodø, satt pappa og koste seg og synes de to tre meter høye bølgene bare var morsomme. Kajakken ble kjøpt inn i fjor høst og var upadlet av pappa før start, men etter to tre dager ble han venn med den, men må det nevnes en ting, så synes han at det kunne vært kjekt med en liten "innsnevring" i dekket i området der åra settes i vannet. Fartøyet bærer det vakre navnet "Kristin T", etter hans kjæreste og min mor.

Undertegnede padler sin kjære Seaward Quest x3. Denne er nå ni år gammel og holder forsatt mål. Riktignok har jeg slitt med litt vann i aktre skott, men vi har nå kommet frem til at det må skyldes dårlig påsetting av neoprentrekket under lukene. Dette fordi mengden av vann inn har variert så veldig, samt at testing her på Havnomaden ikke har vist noen åpenbare lekasjer. Kajakken kunne gjerne vært litt breieer, for når far sitter på bølgetoppene og roper på mer, er jeg litt mer avmålt i mine uttalelser. Men kajakken er rask og jeg fosser i fra fattern i motvind. Denne laster også masse bagasje og det har vel vist seg at min er tyngre enn pappa sin når vi daglig bærer våre skip til vannet. Fartøyet mitt heter "MoNolitt II".

Årer
Vi padler begge med såkalte eskimoårer. Årene er lagd av han far sjøl og vi har padlet med slike årer i flere år nå. Og det er ikke uten grunn. Begge to opplevde for flere år siden at vi fikk vondt i skuldre og underarmer når padlesessongen begynte. Pappa dro sågar alltid på seg en senebetennelse hver vår når han padlet med vanlige europeiske årer. Så byttet han til eksimoårer og har siden ikke kjent annet enn padleglede når sessongen har begynt. Det samme opplevde jeg. Hadde hatt eskimoårene en god stund uten å bruke dem fordi det var uvant og det oppleveds som om jeg ikke hadde så god kontroll når jeg brukte dem. Jeg fikk vondt og husket pappa sine opplevelser og bestemte meg for å prøve eskimoårene engang til. Og etter noen turer ble jeg vant til dem og siden har jeg ikke kjent snurten av noen ting i armer og skuldre.

Årebladene på en eskimoåre er mye smalere enn på vanlige årer og med padleteknikken så blir det veldig lite motstand når man padler fremover, med like høy fart. Frekvensen er litt høyere men det liker vi. En annen fordel er at i mye vind så er det lite vindfang i årene. Sånn som turen i kulingen utenfor Bodø. Om vi hadde hatt vanlig årer der og ett vindkast hadde truffet oss på toppen av en bølge ville vinden ha tatt tak i åra og gitt oss enda mer å forholde oss til. Nå kunne vi konsentrere oss om bølgene, åra ble ikke afisert av vinden i det hele tatt.

Flere og flere av mine padlevenner begynner nå å padle med slike årer. Jeg er så heldig at jeg har min egen årebygger i pappa, for dere andre finnes det også håp. Bent her på Havnomaden lager noen fantastisk flotte årer for salg. Ta kontakt med han og skaff deg en eskimoåre du også. Du kommer til å synes det er litt uvant i starten, men etter to tre turer vil du få enda mer glede av padleturene dine.

Bekledning
Ja vi padler i tørrdrakter. Herlig. Jeg har padlet aktivt i Tromsø i tre fire år nå og er vant til å padle i tørrdrakt. Pappa hadde sin første padletur i tørrdrakt når vi dro fra Tromsø for 18 dager siden og storkoser seg. For som han sier, når du drar igjen glidlåsen er du liksom kommet inn. Da blir det godt og varmt, du holder deg tørr og du føler deg trygg i forhold til en eventuell wett exit. Pappa padler en Palm Aleutian tørrdrakt mens jeg padler en Kokatat (nå kaller jeg den "en ikke fullt så våtdrakt"). Desverre var pappa sine latexmasnjetter av dårlig kvalitet så halsmansjetten hans sprakk etter to uker. Men her kom Eian fritid inn som årets service bedrift og ordnet opp. En kort telefon til den trivlige damen pappa hadde handlet av og hun ordnet med å sende en reservedrakt opp til ett postpunkt vi har i Rørvik. Så sender pappa sin drakt i retur og denne reklameres på og forhåpentligvis får far en ny Palm drakt tilbake ett sted lengre sør i Norge. Så hatten av og tre ganger hurra for Eian Fritid.

Når det gjelder min "ikke fullt så våtdrakt" er det en tre år gammel Kokatat tørrdraktog jeg har nok vært litt gnien på å impregnere gore-texen før avreise. Dette kombinert med veldig mye salt på overdelen i starten og liten mulighet for skylding i ferskvann, har nok gjort sitt til at jeg nå er våt etter en dag på havet. Vi har også oppdaget to småhull som vi har lappet med Liquid Sole (ett must i reprasjonsskrinet). Men min gode venn Lars Verket har troppet opp og sender oppover sin gamle drakt som jeg kan få låne. Så nå om noen dager er vi atter tørre og trygge igjen.

Vi planlegger å bruke tørrdrakter lenge. Nå vet vi jo ikke hvordan været og varmen kommer til å bli, men jeg klarer å padle i tørrdrakt uansett hvor varmt det måtte bli. Og som dere vet, man kler seg etter vanntemperaturen og ikke lufttemperaturen.

Under tørrdraktene har vi på oss Brynje Artic. Dette er konge undertøyet altså. Det får vekk fuktigheten du produserer selv på huden og det holder det varm. Selv jeg som hver morgen tar på meg en fuktig Brynje genser, kjenner etter 30 sekunder att den gir varme. Utrolig stoff, som burde være ett must i alle padleres garderobeskap.

Navigasjon
Vi benytter en Satmap Activ 10 som GPS. Og det har fungert utmerket. Jeg har lagd ei rute fra Tromsø til Tønsberg (delt opp i flere små deler på ca 200 km) som vi bruker av og til. Ellers så prikker vi bare inn neste sted vi skal til og legger det som mål og følger kursen GPS'en oppgir. Satmap bruker Norges kartene i 1:50.000, du vet de røde turkartene. Masse detaljer og flott å navigere etter. Apparatet er enkelt å bruke og batteri kapasiteten er bra. Jeg har ett oppladbart batteri som jeg lader opp (mer om hvordan under). Etter at vi har kommet til Trønderlag skal vi gå over til sjøsportkart. Alle kartene er på SD kort. Hver dag lager jeg dagens tur om til ruter som så lagres på kortet, og senere overføres til PCen, som jeg deretter kan legge opp på Google earth eller på Satmap sine egne route sharer sider. Det eneste som har, om ikke vært en svakhet så i hvert fall en irritasjon, har vært at ikke alle fjordkryssinger finnes det 1:50.000 kart. Det har betydd at det å navigere i kartet på GPS'en har gått utrolig sakte pga at det blir to forskjellige format i skjermen. Dette burde bli fikset. Men altså dette problemet oppstår kun ved bruk på store fjord og havkryssinger. Inne ved kysten, hvor man helst vil padle er ikke dette ett problem.

Vi har også med oss fjorårets NAF bok. Denne er ikke ment for navigasjon, men vi ser hvor vi skal padle og hvor vi har padlet og vi kan lese om steder vi kommer til. Samt at vi kan finne ut om steder har butikker, post campingplasser eller museer for den saks skyld.

Uglnad It har lagd fylkeskart som vi har med. Disse er også flott til å få den store oversikten (som kan være litt vanskelig å få på GPS'en). Så langt har vi brukt Troms og Nordland. Troms var på 1:350.000 og fungert meget bra. Nordland er på 1:600.000 og blei vel litt for liten målestokk. Men resten av fylkene er på 350.000 så det passer jo oss perfekt. I disse kartene legger vi også inn dagens padlede rute.


Camp
Vi sover i ett Hilleberg Nallo 3 gt. Ett lett telt med ett meget stort fortelt som er praktisk på en slik tur. I tillegg tar vi ned innerteltet når vi står opp slik at vi får større plass til å spise og ordne. Da er innerteltet nede når vi slår det opp for kvelden og vi har samme store boltreplass. Begge ligger på exped liggeunderlag. Godt for kropp og sjel. Pappa har fått ett lite hull i sitt men har nå klart å lokalisere det og får tettet det med litt Liquid sole. Jeg får også tilsendt trekket og stol arrangementet til denne matten, noe som er utrolig praktisk hvis man blir liggende værfast og vil ha en annen stilling enn horisontalen. Stormkjøkken fra Trangia samt ett lite reserve bluss som får ut den aller siste gassen i boksene. Jeg har en Mountain Equpment sovepose som så langt har vært litt for tynn (går ned til pluss fem), så jeg har ett lite fleece pledd over meg. Men herregud vi er på vei sørover.


Data, størm og bilder
Jeg åpner jo kontoret hver ettermiddag og ordner PCen. Det er en Asus EeePC 1005p. Veldig bra batterikapasitet var vel det som avgorde valget for meg. Og så langt har den vært upåklagelig. Benytter mobilt bredbånd fra Telenor. Grunnen til at jeg valgte Telenor var fordi Ice hadde en kundeservice som suger gamp. Så langt har dekningen vært helt grei. Ikke opptimalt hele tiden, men jeg får kommet på nett og oppdatert. Når det ikke kommer bilder i innleggene er det ett resultat av litt dårlig dekning. Så langt er det kun tre leirsteder det ikke har vært mulig å få dekning. Blir spennende å se videre sørover hvordan dekningen blir. PC'en oppbevarer jeg i en Peli Hardback 1080 kasse for pcer. Smal liten sak som holder vann ute.

Men ett batteri kan ikke var evig, og det har vist seg at det er veldig få støpsler plassert ut i villmarka, så vi er jo avhengig av å få ladet ting og tang. Dette hadde jeg tenkt på og handlet inn det jeg trengte. Jeg hadde ett lite solcellepanel som er perfekt for lading av mobil og GPS. Det er en Solio Classic, kjøpt inn hos Friluftsbutikken i fjor. Denne er utstyrt med ett batteri som du kan lade på dagen når det er sol, og tappe over på mobilen eller GPS'en om natta, for så å begynne på han igjen dagen etter. Jeg har den liggende på akterdekket innpakket i en vanntelt kartmappe når vi padler. Dette fungert perfekt i fjor og også de fire første dagene av turen, helt til butterfinger Østlie jr klarte å legge igjen en kabel enten på ei holme i Tjeldsundet eller på Revelsholmen i Ofotfjorden. Så dette vidunder apparatet har vi ikke klart å få tappet strøm fra. Men her har Friluftsbutikken hjulpet oss og skaffet ny som nå er på vei til Rørvik.

Til PC'en trengte vi noe med litt mer kraft og da fikk jeg kjøpt ett Brunton solcellepanel fra Bjørns kajakk. Dette er sånn at det må lade det du skal lade der og da. SÅ det kan ikke ligge opp mens vi er underveis, men taes frem i pauser og ved leirplasser hvis det er behov. Denne skulle jo lade PC'en men så viste set seg at pluggen til PC'en var så spessiell at fabrikken ikke hadde lagd denne for tolvvolts lading.... Så derfor får jeg foreløpig ikke ladet PCen fra solcellepanelet. Men den manglende dippe duppen er på vei fra Kina vistnok så jeg har håp om å få den så snar tsom mulig. Så lading av PCen har skjedd når vi har hatt hviledag eller når vi lå i den campinghytta i Mevika. Og tro meg, batterikapasiteten er upåklagelig. Rekker altså fem seks dagers bruk med skriving av innlegg, bilderedigering og publisering.

Pappa har ett vanntett Olympus kamera, mens jeg har ett litt eldre Caoin S70 kamera med undervannshus. Dette er litt stort og klompete, så jeg misunner pappa såpass mye at jeg vurderer å kjøpe inn ett lite snertent vanntett Canon kamera.

Ja det var vel det vi ville nevne om ting og tang vi har med. Så nå er det bare å gå ut å handle.