Det er langt over Saltfjorden viste det seg - Dag 13

I skrivende stund sitter begge Østliene inne i en liten campinghytte i Mevik. Denne har vi fått låne av den hyggelige campingplasseierinnen, som sa at vi væresegod kunne få bruk den. Og gjett om vi ble glade for det. For vi hadde sett at det var en campingplass langs dagens ferd, eller rettere sagt ved enden av dagens ferd. Så mens vi satt ute på bølgan den blå diskuterte vi litt hvordan vi skulle forholde oss til en mulighet til å få leid en hytte. Vi veide ting litt for og i mot, egentlig fant vi vel bare argumenter for, så det sa seg selv - hytte ville vi si ja takk til. Hovedgrunnen til at vi skulle legge oss på en camping var nok en gang for å få dusjet disse lekre kroppene våre. Men mer om det senere.

Vel natten i stormen i natt utenfor Bodø gikk greit. Teltplassen vi hadde valgt hadde riktignok flere kuler enn en middels krevende kuleløype har, men det ser ikke ut til å bry kroppene våre. Vi sov igjennom blavrende teltduk og merkelige liggestillinger. Klokken fem var det opp igjen, og vi har begynt å få litt rutine på ting, så vi sullet og ordnet, spiste og pakket og satt i kajakken klare for Saltfjorden 07.20.

Og den var brei den fjordåpningen der altså. Vi padlet og padlet og det virket som om det neset vi padlet mot egentlig bare fjernet seg fra oss. Vi gikk mot Mårnes skagen og etter tre timer og tyveminutter, 17 kilometer, kom vi frem til noen ultra lekre leirplasser. Og der satt vi og spiste noen ekstremt tørre brødskiver. Men med nok kaffe bløtet det seg opp og forsvant i magen.

Mens vi satt her på Mårnes skjønte jeg at pappa er en populær fyr. Viste jo det egentlig hele tiden og jeg har tenkt mye på mamma som må være så lenge avskilt fra sin kjære for at vi skal ha disse dagene sammen. Men det er fler og en tekstmelding fra min søster forteller vel alt om hvor populær morfar min pappa er og hvor mye barnebarnet hans Ola savner han:
Her er tekstmeldingen
"Ola setter seg opp i senga gry tidlig idag! Så sier han: Tante. Ja svarer jeg. Ola: vet du hva jeg skal kjøpe til morfar? Nei svarer jeg. Ola: en vinflaske. Også la han seg igjen, han hadde snakket i søvne"
Morfar er snart hjemme igjen Ola.
Videre derfra padlet vi over til Sør-Arnøy. Dette viste seg å være en liten omvei, men hva gjør vel det for vi fikk se ett helt skjær med sel. Disse fulgte oss i lang lang tid, og etter at vi fant ut at vi skulle trekke over til fastlandet igjen kom jeg sigende på et lite hode som lå i vannet. Jeg seg sakte fremover og kom to meter innpå hodet før det rolig snudde seg og jeg ser inn i to slappe øyne. Selen skvatt noe vakent og forsvant.

Etter nye 14 kilometer kom vi til ei lita holme utenfor Nord-Femris. Og her kom det to etterlegntede kornporsjoner. De fylte godt opp i de tomme lagrene våre. Det var her vi fant ut at campingplassen i Mevik hadde vært tingen. Da med fokus på dusjing altså, dette med hytte og bekvemmeligheten av å kunne sitte på en stol og spise middag med bena nedenfor seg istedenfor rett frem, kom mye senere.

Vel, om neset etter Saltfjorden var langt unna var Finnes enda flinkere til å fjerne seg fra oss. Så vi padlet og padlet og etter tre timer kom vi frem. Da hadde vi padlet 47,1 kilometer og syntes at det holdt egentlig.

Campingplassen ble lokalisert og undertegende trasket noen hundre meter for å finne folk. Det gjorde jeg ikke, kun ett mobilnummer. Så tilbake til båtene og der ringte vi til telefonnummeret. Vi hadde da slått fra oss å få dusjet da alle hyttene jeg så på veien opp ga intrykk av å være alt annet enn klare for utleie. Så vi spurte aller nådigst om vi kunne sette opp ett telt ved ett sjuhus campingplassen hadde nede i fjæra. Jada det kunne vi svarte den hyggelig damen.

Når vi hadde bært alt opp måtte vi sjekke inn i vinduet i huset og så at det var jo den lekre hytta. Så når damen kom ned for å slå av en prat sa hun at vi bare kunne flytte inn......Takk Takk Takk. Det er gjestfrihet av rang det.

Så her sitter vi. Alt som kan lades lades og alt som kan tørkes tørkes. Men kroppene våre dufter forsatt av våtservietter og slikt. Vi har spist Stekte kjøttkaker med sursøt saus og ris. Jeg avsluttet måltidet med å si at sist jeg tygde en matbit var i Tromsø. Jeg sluker alt nå....



Lunsj 1 på Mårnes.



Magnus i solstripa med Kunna forut.



Kokken har nok engang tryllet frem noe som smakte fortreffelig og som kunne svelges uten å tygges.



Far vasker truser....