Det gikk som fillern i Fillan - Dag 28

Ja så klarte vi å forsove oss i morges. Jeg stoppet vekkeklokken da den ringte klokka seks og la meg ned igjen i påvente av at pappa skulle våkne til som han pleier etter tre minutter. Men isteden så bråvåkner jeg og sjekker klokken, 06.43 og om to minutter skulle pappa på Nrk Vestfoldsendinga. Jeg bråvekker papsen han kaster seg over mobilen, trykker PIN-kode feil pga litt trøtte øyne og mangel på briller. Nytt forsøk og det stemmer og det tar null komma tre sekunder før det begynner å ringe. Og far er på luften ett minutt etter at han skøyt seg selv ut av soveposen. Jeg fikk mine ekstra minutter med slumring der jeg lå å hørte pappa svare engasjert og godt for seg. Jeg foremlig så for meg hele turen vi har padlet så langt....

Vel vel, vi kastet oss rundt for vi hadde enda en avtale med pressen. Denne kom vi en time for sent til, men det gikk bra det også og journalist Wenche fra lokal avisa på Hitra og Frøya knipset og noterte og kjørte oss sågar til sentrum på Hitra, nemelig Fillan. Og her lå det drakter og brev og ventet på oss. Min lånedrakt fra Lars og pappa sin "stand-in drakt" fra Eian fritid AS. Koselig brev fra kjæresten i Tromsø ventet også. Drakter ble sendt i retur og pappa gikk for å kjøpe solbriller nummer tre, blir spennende å se hvor mange han kommer til å bruke. Vi spanderte på oss en stor soft-ice og gikk tilbake til kajakkene for lunsj og prøving av nydraktene.

Jeg skjønte med en gang at jeg hadde gått fra en våtmark til ørken. Pappa derimot hadde gått fra fossefall til ørken, men her er ikke ørken positivt. For jeg har jo vært våt siden Tromsø (som Lars skrev i en sms "du må jo ha fått sopp fra skrottum til armhulene"), men med lånedrakta fra Lars kunne jeg ha tørket en hvilken som helst klesvask innenfor drakta. Pappa har jo kost seg i sin Palm drakt og da spesielt tisse-glidelåsen som denne drakta har. Så viser det seg at stand-in drakta ikke er utstyrt med det. Riktigfnok en frontzip som går ned mot skrittet, men på langt nær langt nok. Så fattern får ikke pissa i kajakken sin lengre (i ei flaske i kajakken for å være presis). Dette kan by på utfordringer. Og den er også vrien når man står på land. SÅ vi håper Eian fikser ting og tang kjapt og sender en ny Palm til fattern slik at turen kan nytes videre.

Jeg skal ikke nevne her hvor mye vanskligere ny drakta til pappa er å få av og på seg, men det gikk noen gloser utover leirplassen her i kveld. Men vi er begge tørre og foreløpig har papsen rukket å dra av seg spruttrekket og ordnet med frontzippen før strålen kommer.

Vel vi padlet fra Fillan og nordover ut sundet mot Frøya. Igjennom Dormsundet skulle vi, men før det var det noen krappe medsjøer vi skulle hanskes med. I perioder følte jeg at jeg var mer under vann enn over. Men det gikk greit og jeg smilte for jeg var forsatt tørr, noe som var en ny opplevelse for meg.

Etter brua i Dormsundet ble det litt kornlunsj før medstrøm og medvind dyttet oss videre sørvest over langs Hitra. Her var det ikke flust med leirplasser, kort sagt det var nesten ingen, men vi gutta fant ett sted til slutt like ved Stamnes.

Kilometertelleren endte på 36 kilometer idag og det er ikke dårlig etter to presseoppdrag, en forsovelse og en masse butikker.

Når har vi forspist oss på en lekker Meksikanskgryte lagd av oss to i fellesskap. Solen lyser inn i teltet og vi skal snart legge oss i i teltet for å lære mer om arbeiderkampen i Sulitjelma og vi skal fordype oss litt i siste UTE magasin.

Gårsdagens artikkel om oss kan leses her på fosna-folket.no