onsdag 23. juni 2010

Slipp tørrdraktene fri, det er sommer - Dag 44

Joda imorges var himmelen knalle blå og vi kjente at dette kom til å bli en herlig dag. Så frem fra de innerste kroker i kajakken kom padlejakken frem samt noen lette bukser. Og sannelig var det lurt. For, for en dag. Det har vært skikkelig sommer her. Vår dyttevenn har dyttet oss fremover også så alt har vært skjønt.

Første stopp ble Bekjarvik. Og har fortøyde vi oss til en brygge. Utrolig kjekt. Tørr opp og tørr ned. Men før vi var nede igjen hadde vi handlet samt tidenes største kule is. Tre gigantiske kuler. Vi var så mette etter på at vi skjønte at det ikke var behov for mer enn en lunsj idag. Bekjarvik var ett nydelig sted altså, og anbefalles for alle båtfarer å ta turen innom. Litt plundrete for kajakkpadlere hvis brygga vi lå ved er full, men da får man gå ett stykke.

Vel, med magen full av melk og fløteprodukter klarte vi å forsette turen. Og turen gikk i flotte omgivelser sammen med vår beste venn solen. Vi måtte stadig vekk ned i vannet og fukte hender og deretter hår og nakke. Herlig. Det er så deilig når det er så varmt at du kjenner det brenner litt i huden....Å sommer du deilige tid...måtte du vare i flere år...eller i hvert fall noen måneder til, men vi har vår tvil.

Lunsjen vi tok ble fortært på høyde med Fitjar, litt vestafor på noen holmer, og den inneholdt sannelig en strand. Og der satt vi og koste oss skikkelig. Lot solen steke våre fiskepuddingvite overkropper, mens brødskivene gled ned.

Ikke overraskende forsatte vi videre sørover. og endte til slutt opp fem kilometer nord for Mosterhamn, på øya Spyddøya (tror jeg det var). Hovedveien går like ved, men solen skinner, vi har tre bukter for oss selv og akkurat nok gress til Villa Hilleberg. Joda, st.Hans aften kan bare komme. Dog har vi ikke sett noen st.Hans bål i Hordalalnd, men det er jo ikke så rart for med så mye skog overalt kan jo alt brenne ned....Vi minnes st.Hans bålet vi så ble lagd i Ålesund og lurer på hvordan det skuet er i kveld.

Kilometerteleren endte på 38 kilometer idag. Helt greit med handling og gigantisspising....




Joda, lekkerbisken....mulig vi er brune på hender og ansikt, men resten er det dårlig stelt med...Og jeg kan forsatt padle litt mer og spise litt mindre ser jeg...




Samme farge problem, men motsatt mat/padlepoblem

3 kommentarer:

  1. Fantastiske bilder. Akkurat sånn føler jeg meg også - brun i ansiktet og henda og dødelig hvit på resten av kroppen. Men det er er noe nordnorsk og fint over det - men kanskje ikke når det har passert St. Hans (6 grader og regn i går...). God tur sørover, og og så må dere gudhjelpemeg huske solkrem!

    SvarSlett
  2. Hei fetter og onkel. Kjempemoro å følge dere sprekinger og vi sitter her på østlandet og venter på dere. Til informasjon kan jeg, etter å a sett på nyheten i går, fortelle at det gigantiske st. hans bålet dere så flott passerte ved Ålesund skal brennes ned førstkommende fredag. De skal visstnok bli over 40 meter høyt og blant verdens høyeste. Så der oppe passerte dere en stor attraksjon og nyhet. Ha det flott videre på turen, tenker på dere og er kjempestolt (snakker om dere til gud-og-hver-mann). Skal hilse masse fra Rajni og Benedicte, de to damene mine drar over til London for en uke, mens husbonden skal holde "fortet" oppe i Drammen.

    SvarSlett
  3. Hei Laurence !
    Etter å ha studert dagens bilde tror jeg det må finnes noe som heter kajakindianer. Det må være en av stamfedrene vi ser her.

    hilsen Svein

    SvarSlett