En litt kjedelig dag, men med sine høydepunkter - Dag 34

Joda en natt på kommunalt gress i Ålesund gjorde susen. Opp og stå klokken 05.30 og i kajakkene før disse ålingene hadde rukket og komme seg ut av søvnen sin. En søvn som sikkert er preget av depresjon siden Ålesund er ute av cupen (noe Tromsø og Tønsberg ikke er).

Klokken 08.15 skar kajakkene igjennom det flate vannet med kurs mot Sula sin vestspiss. Vi passerte ved utgangen av Ålesund tidenes største palle stabel. Dette kommer til å bli ett gigantisk st.Hans bål om noen dager. Mulig dette er en årlig tradisjon her i Ålesund, og derfor ikke imponerer noe særlig, men vi måpte. Det var gedigent.

Vi rundet etter to timer Sula sin overnevnte spiss og satte kursen videre mot Hjørungneset. Planen var egentlig å ta en kopp kaffe i Hareid og si hei til en kompis der, men når vind og bølger peker mot neset nedenfor måtte vi bare bukke og takke for det og lot i overnevnte naturkreftene føre oss fremover.

En ting har vi sett lite av i Møre og Romsdal og det er sandstrender. Så også idag. Så vi måtte padle ett stykke før vi fant ett egnet sted for lunsj nummer 1, men vi fant ett sted ved Liavåg. Her kom vi i kontakt med en fugletitter som satt og.....ja riktig, tittet på fugler. Vi pratet hele lunsjen og lærte en ting og to om fugler. Det regnet også nå, så lunsjen blei kort, våt og kald.

Så var det å begynne på denne deilige andre etappen. Og vi suste videre vi med høye fjell på hver side av fjorden. Vinden ville nok engang hjelpe oss fremover og vi takket gladelig for det. Men dette var litt kjedelig padling altså. Nå er nok vi litt godt vant her vi har padlet over 1200 kilometer av vår herlige kyst men hit kommer vi nok ikke tilbake for å padle......

Men i Eiksundet var det fint og vi begynte å se oss om etter ett sted for lunsj nummer to. Det fant vi på Eika. Og etter at vi hadde nydt to deilige porsjoner med korn og aprikos biola, åpnet pappa mobilen og inn tikket det en medling som ba oss på sveler og kafe i fjæra i Båtsvika, med hilsen fra Steinar. Steinar ble oppringt og vi fikk forklart hvor det var. Desverre var dette litt uttafor den videre ruta vår så vi takket så mye for tilbudet og angret etter en time på at vi sa nei. Men mrosomt å bli invitert var det. Takk Steinar.

Men så skjedde det to ting raskt. Vi så turens første mink og vi traff den første padleren siden Finnsnes. Vi har altså padlet over 1000 kilometer siden vi sist så en padler. Så det var ett hyggelig "gjensyn". Pappa så palderen først så han vant.....

Vi hadde to timer padling igjen og vi syntes vel ikke det var mange teltplassene å spore her fjellveggene gikk rett opp på innsiden av oss. Så vi padlet og padlet og kom etter hevrt frem til Årvik. Her fant vi plutselig en to meter brei sandstrand med et nedlagt pukkverk innenfor, så her la vi oss til. Idag har vi skjært igjennm vannet i 53 kilometer og klokka blei sju før vi gikk i land.

Maten er fortært, værelding er mottatt og morgendagens fremdrift er diskutert. Vi nærmer jo oss dette beryktede Stadt. Og hva skal man gjøre her? Man kan padle eller man kan ta det gamle vikingtrikset med å "dra" båten over land. Vi har snakket mye om at vi "har vokst med oppgavene" ettersom kilometerne har blitt lagt bak oss. Men vi snakker også mye om at det er viktig å ikke vokse for fort. Og det er mulig at det å padle rundt Stadt nå er en voksesmerte. Og den lokale padleren vi traff, sa at vi skulle droppe tanken på å padle rundt og heller få frakta båtene over. Og som vi alle vet "lytt til kjentfolk". Det har blåst mye i området i det siste og selvom det skulle være vindstille i morgen vil det ha lite å si på forholdene der ute. Vi har også snakket med en som brakk masta på seilbåten sin der ute i dønningene på en "godværsdag", så vi har masse respekt. Og så kan man jo si at vi kan jo bare ligge å vente på at det skal bli gode nok forhold til at vi kan padle. Men man vil jo videre også, og vi kommer tidsnok til områder der vi må vente på været og det IKKE finnes noen annen løsning enn å padle. Så ved siste avstemming i teltet var det to hender for å dra in mot Leikanger og høre om det er noen som kan dra oss over, eller om vi burde dra lengre inn og gjøre det der.

Skulle du lese dette og vite om noen der i området som ikke har noe annet å gjøre imorgen enn å hjelpe oss, så send oss en sms på 90 68 63 57 så hadde ikke vi blitt lei oss av den grunn :-)



Imponerende st.Hans bål. Men jeg minnes at det var pant på EURO paller når jeg var ung....så dette bålet koster altså en del....



Kanskje den siste lundefuglen vi ser på vår vei sørover.



Vi tror ikke vi blir vekt av arbeidere som kommer på jobb imorgen.

Og her kan dere høre en syngende og gla padlepartner når han går til lands for lunsj nummer to.