God start, men semmer oppfølging - Dag 37

Joda nok en dag med vekking klokken 05.00. Burde prøves, anbefalles. Vi hadde jo lagt oss med blå himmel og stekende sol, men nå presenterte Sogn og Fjordane seg på en annen måte. Skyene hang langt nede i fjellsidene og mye om ikke alt var grått. Det var forsatt tørt i luften, men det lå liksom noe å ventet der oppe følte vi.

Så litt om starten som var så god. For allerede etter ti minutter hadde vi sett tre store ørn og en (sannsynligvis) døende oter....Vi så tennene på den og bestemte oss raskt for å droppe alle forsøk på munn til munn metoden for å holde den i livet. Men dere kan jo tro vi hadde skyhøye forventninger til hva denne dagen måtte bringe, med så mye de ti første minuttene. La meg allerde nå avsløre at dagen brakte oss mindre enn minst, bortsett fra 43 padlede kilometer.

Grunnen til at vi var så tidlig igang var fordi det var meldt en del vind idag. Og vi har jo fått ett godt forhold til vår venn Medvinden, men idag stiftet vi bekjentskap med Medvinden sin onde fetter Motvind. Og du verden så pågående den var. Men den første timen halvanne hadde "stå opp tidlig" trikset funket så vi gjorde god fart, selvom det var møkk kjedelig siden alt vi så var en grå suppe oppe i fjellene der vi padlet ut Frøysjøen og etter 15 kilometer og halveis til Florø ble det brødlunsj i fjæra litt nord for Botnane fortært. Og da hadde altså denne onde fetteren sagt god morgen og her er jeg og jeg skal være med dere helt frem til Florø.

Og om denne fetteren er ond så holder den i hvert fall ord. For vi padlet de siste 15 kilometerne i sterk motvind. Og pappa hadde desverre fått lastet kajakken alt for fortung og stampet i hver bidige bølge han møtte. Også jeg som trodde at jeg var blitt så sprek der jeg padlet fra han for hver bølge. Men dette ble rettet på da det sto igjen 6 kilometer til Florø.
Det er mulig at det er vakkert her i Sogn og Fjordane, det var det igår, men idag aner vi ikke. Det har bare vært grått grått grått, og når vi kom til Florø skulle det begynne å bli vått vått vått også.

Vi skrev jo igår litt om problemene med å komme seg i land i Måløy. Florø hadde bestemt seg for å ikke være noe dårligere så vi måtte begyne å lete med lupe etter ett mulig sted. Jeg så tidlig ett lite naust som lå nede ved vannet med en perfekt stø. Men det var jo rett opp i ett privat hus. Men så var det jo sånn at vi måtte i land og var vel ikke så interesert i å gå så grise langt for å komme til hurtigbåtkaia for å hente den postepakken som ikke kom til Måløys igår (arrrrgh..posten altså). Så vi tok sjansen. La oss inntil, jeg gikk i land og oppsøkte husets eier. Jeg tror nok jeg skremte henne litt der hun plutselig tittet ut av vinduet og så en skjeggete mann, med redningsvest og gul tørrdrakt stå utenfor. Men hun var venneligheten selv og lot oss bruke bryggen hennes mens vi hentet og spiste i Florø.
Det viste seg at naustet var en del av atlieret hennes. Så vi lå ved Solberg brygge i Friheten i Florø. Vakkert. Hun fortalte også at hun hadde tatt padlekurs og ville gjerne padle. Så hvis noen i Florø har en kajakk, men mangler ett meget bra sted å oppbevare den, så ta kontakt med henne. Hun låner deg naustplass mot at hun får låne kajakken din av og til. Ett meget godt tilbud, for naustet lå perfekt plassert.

Vel, vi skiftet og vandret til byen, spiste pizza på Tomasine, raste over til Coopen og handlet det viktigste (i hvert fall Japp) før hurtigbåten kom med den etterlengtede postpakken. SÅ nå har vi fylkeskart frem til Tønsberg, lader til PC'en fra solcellepanelet, en shorts samt siste utgave av Aftenposten innsikt. Takk Anne.

Vel tilbake i kajakkene bar det ut til havet, tåken og regnet igjen. Sikten var dårlig så jeg kjørte med lanterne. I det grå så vi konturene av Oddane. Noen holmer på vår vei og vi satset på finne leirtplass der. Men er det noe vi har lært om dette fylket er det att teltplasser ikke vokser på trær (det gjør de forsåvidt ikke andre steder heller, men dere skjønner) så vi måtte padle videre til Askrova før vi fant en plass. Her vi ligger har vi nok tøyd allemanssretten litt langt, men etter 43 kilometer i motvind er vi villig til å tøye og bøye ting og tang litt. Nå er vi innlosjert og så snart dette er lesbart på nettet lukker vi øynene. Kom hit klokken åtte så det har vært en lang dag siden vi dro halv åtte på morgenen.

Vel, kos dere med VM og annet, jeg skal lese om arbeidernes kamp i Sulitjelma (min tur nå) mens pappa stuper inn i en amerikansk krim.