En skikkelig knotedag - Dag 32

Dere kan nå kalle meg Kong Brødhue av de Sju fjorder. For en dust jeg er altså. Jeg klarte å fjerne kartet fra min kjære GPS. Også på en så utrolig dum måte også da. For vi våknet i seks tiden. Sauene som ramlet inn på leirplassen vår i det vi skulle legge oss, hadde latt oss være i fred. Dette skyldtes nok ene og alene pappa sine sure sokker som lå i teltet og strålte ut noe de ikke likte. Mens vi gomlet noen brødskiver og ringte til mamma og sang bursdagssangen til henne, dreiv jeg å la in dagens rute på GPS en. Og jeg koste meg med disse båtsportkartene. Geniale kart for oss i kajakk. Ruta var feridg og lagret og jeg skrur av GPS og returnerer til brødspising og tenker ikke mer på GPS før jeg sitter i kajakken i halv ni tiden.

DA skrur jeg den på, den finner ut hvor jeg er men så er det ikke noen kart der. Jeg er bare en prikk i ett kritt hvitt felt. Pussig, og jeg prøver svenskemetoden med å starte en gang til. Samme skjer og jeg prøver å ta ut SD kortet med kartet i. INgenting skjer. Jeg tipper det da har kommet noe fukt i den og satser på at en liten tørkings i en pause vil gjøre underverker.

Vi passerer det imponerende store Ormen Lange gassanlegget der vi padler på østsiden av Gossa. Etter 10 km finner vi ei merkelig sjøbu og tar oss inn der. Det tørkes og fikses, men resultatet blir det samme. Jeg prøver ett annet SD kort og der funker kartet, men det kartet begynner ikke før halveis nede i Sogn og Fjordane, så jeg er like langt.

Jeg ringer Øystein hos Ugland IT og forklarer problemet, han kan ikke skjønne åssen det har skjedd, men han lover å se om det finnes steder det går ann å få tak i nye kart. Så vi pakker oss ned i kajakkene igjen og det er da jeg begynner å fundere på hva som kan ha skjedd med SD kortet. Og det er da det sakte slår meg. Som i en slow motion scenene fra en eller annen Rocky film (tror det var fireren) hvordan tingene henger sammen.

For som de ivrigste av dere leserne vet er kajakken min fult opp med dingsebomser. Blant annet to solcellepanel. Og disse fant vi for tre uker siden at hadde en voldsomt innvirkning på kompasset på kajakken min. Mon tro om ikke de kunne ha hatt litt dårlig innvirkning på SD kortet? La ikke jeg fra meg GPS i nærheten av det kraftigste panelet? Lærte ikke jeg en gang for lenge siden, da vi jobbet med WP4.0 og snake var det spillet med mest vold, at diskettene vi lagret ting på kunne bli avamagnetisert? Så det har altså kong Brødhuet klart å gjøre. Jeg har fjernet alt som lå på kortet.....

Jeg gikk inn i en dyp depresjon. Smellen som Bondevik gikk på blei som en mild feber å regne. Skyerne over oss ble enda gråere og det regnet spesielt mye rett over min kajakk. Så vi padlet til ferge leie på Gossa for en lunsj. Øystein ble oppringt igjen og han kunne fortelle at det var mulig å få kart hos en i Ålesund på Libris der. Skylaget over meg lettet litt og depresjonen forsvant litt mer. Dit kommer vi forhåpentligvis imorgen, men som alle andre dager er også morgendagen umulig å spå noe om pga været. Men vi håper vi får nytt kart imorgen.

SÅ guttene tok frem fylkeskartet over Møre og Romsdal på 1:300.000 og la det i en kartmappe og padlet videre etter det. Og det var en utfordring. Men padler du nært nok skljønner du hvor du er til slutt. Vi gikk på Otrøya sin nordside og inn i Mindsundet og der hadde vi sett at det var en camping i NAF boka. Campingen var vanskligere å finne enn et halmstrå i en nålpute så vi ringte for å finne ut hvor den er. SÅ nå sitter vi her i ei lita hytte. Rene, mette og batteriladene.

Ute er det like grått som det var da vi sto opp og regnet kommer i puljer. Men ærlig talt, vi klager ikke. Dette er den første ordentlige regndagen vi har hatt på hele turen, og vi hadde forventet fler.




Hva skjer her? Joda siden lånedrakta pappa har ikke har tisse luke, har han prøvd ut utallige stillinger for å få pisset i all hast når vi når land. Denne er den siste og passer perfekt i lett skrånende terreng. For de som lurer på hva slags drakt han hater så er det en Artistic Asko Dry suit. Som pappa sier, de som har lagd denne kan umulig ha prøvd den. Mulig den passer til elvpadling, men til pappa sitt bruk passer den ikke. Så pappa savner sin Palm drakt som han anbefaller varmt til alle.




Fra mer rolig farvann etter gårsdagens Hustadvika tur.



Vi passerte Ormen Lange. Imponerende.


Her kommer en liten videosnutt om livet i leiren på kveldene. Pappa har tatt av seg sokkene som senere fungerte som saueskremsel. Akkurat her skremmer de bare oss....