Hotel Radison SAS, ta dere en bolle, there's a new hotel in town - Dag 26 og 27

Kjære lesere vi beklager at det ikke har kommet noen oppdateringer om våre gjøren og laden. Men det har sin helt klare forklaring som dere snart vil forstå.

Først. Dagen idag har vært fantastisk, og gårsdagen likeså. Og hvem skal vi takke det for? Jo, Pål Frode Larsen og hans to døtre Marie og Karoline. Hvis du slår opp i et leksikon på "gjestfrihet" vil du se bilder av disse tre. Pål la inn en kommentar på bloggen vår for en god stund siden med tips om steder vi kunne overnatte, samt flotte steder vi burde padle. Og ikke minst så inviterte han oss til å komme på besøk når vi passerte Ørlandet. Invitasjonen inneholdt ord som laks, overnatting og dusjing. Og vi lar oss ikke be to ganger. Så på fredag kveld sendt vi melding og lurte på om tilbudet forsatt sto ved lag. Noe det gjorde. Så vi så på kartet og sa vi var på Uthaug på lørdag kveld, og Pål sa "velkommen skal dere være". Vi skriver ikke så mye om padlingen fra Hosen stranden til Ørlandet, men vi anbefaller folk å padle igjennom Lysøysundet og Vallersund, samt at vi passerte Tranøya der Farmen ble spilt inn i fjor. Fra Vallersund hadde vi 21 kilometer igjen og vi gjorde det unna på tre timer, noe som gir sju km/t i snitt, så det blåste godt der vi suste med medsjø og medvind mot noe som skulle vise seg å bli ett opphold på høyde med verdens beste hotell.

For på stranden på Uthaug treffer vi Pål. En mann ikke vi kjenner og vi er menn som han ikke kjenner. Vi får dratt kajakkene opp på plenen til ett strandhus som tilbyr oss å lagre kajakkene der om natten. Takk for det. Pål beordrer oss inn i bilen sin selvom vi sitter i våte tørrdrakter. For vel fremme hos Pål får vi spylt drakter og vester. Der treffer vi også hans døtre Maria og Karoline og også de tar oss vel imot. Inne i huset blir vi tildelt senger i jentenes gamle lekerom. Her var det oppredde senger og rene håndkler og sjokoladen på hodeputen kom i form av en 200 grams Smash sjokolade.

Etter at vi igjen er blitt kvitt saltet og alt det andre vi har på våre kropper, bærer det over til spisebordet og ett lekkert lakse måltid. Laksen hadde Pål selv fanget fra kajakk litt sør for Lysøysundet. Det var herlige poteter og nydelige grønnsaker. Og himmel som vi koste oss. Praten gikk lettere enn lett og det var koselig å sitte rundt ett bord sammen med Pål og jentene.

Etter middagen tok vi ett parti Kinasjakk. Jeg mintes det som ett kjapp kjapp spill, men kom etterhvert på andre tanker. For jeg hadde bare spilt mot en annen og da går det kjapt, med fem blei det vanvittig tett inne i midten. Klokka halv tolv måtte vi kaste inn alle håndklene vi hadde og det ble en delt seier mellom Pål og Karoline. Så sent har ikke papsen og jeg vært oppe på over en måned, så vi sovnet ganske kjapt etter at vi tross alt hadde padlet 55 kilometer den dagen.

Men så renner søndagssolen opp og vi gjør oss klare for noe som skulle bli utrolig kult, men før det får vi servert frokost og tildelt nybakt brød som vi kan ta med videre på turen. Så tar Pål og jentene oss med inn i en hangar med en F-16......Ja flyet. Ja det kule flyet som du av og til ser flyr over deg og som alle gutter hver gang de ser tenker at "herregud skulle ønske det hadde vært meg som satt der oppe". Ett sånt fly sto foran oss. Og her gjaldt ikke regelen "bare se ikke røre". Papsen fikk røre først og satte seg inn i cockpiten. Mulig vi av og til føler at vi trer oss ned i en kajakk men dette var noe annet, og rundt deg så var det noe som var litt mer avansert for å få fremdrift enn en eskimoåre. Så der satt vi på tur, begge med ett like stor glis og like hurtigbankende hjerte. Vi fikk holde på spakene og sannelig lukket Pål "topplokket" over meg også.....Top Gun here we come....

Jeg har alltid drømt om å få sitte i ett slikt fly og tenk at det skulle en padletur fra Tromsø til Tønsberg til for å få den drømmen oppfylt.

Vel, uansett hvor lyst vi hadde til å leke videre i hangaren eller forsette vårt opphold på Hotell Larsen, måtte vi litt videre idag også. Så Pål kjørte oss tilbake til Uthaug og kajakkene. Der ble vi møtt av lokalavisa som intervjuet oss. Dette hadde ei veninne av ei venninne av pappa ordnet, Solveig. Og Solveig møtte også opp på stranden og ga oss en flaske med solbærsaft samt ett helt handlenett med hjemmelagde pizzasnurrer.

Det tatt bilder både mot havet og oss og fra oss mot land når vi dro. Nok engang tusen takk til Marie, Karoline og Pål for den utrolige gjestfriheten dere viste oss og for at vi fikk bli kjent med dere. Tusen takk.

Men da var vi atter i kajakkene med kurs for Hitra og morgendagens posthenting. Vi la kursen ut mot Kjeungskjærfyr. Der ble det bildetaking. Så padlet vi videre. Og vi kom etter hvert til det siste havstyket fra Storfosna og Fjellværøya. Og her var det duket for lytting på P1 og ønskekonserten. Og der midt ute på det paddeflate havet, mens en Lunde fugle lekte i nærheten av oss, ble pappa sin melding i forbindelse med mamma sin kommende bursdag lest opp. Og det var sterke scener der ute. Pappa hadde egentlig ønsket seg Sov på min arm som sang, men så valgte de andrevalget (Gabriellas sang). Og egentlig er det litt godt. For hadde førstevalget kommet måtte det ha blitt sendt ut tsunami varsel på trønderlagskysten for da ville pappa ha grått enda mer enn han gjorde nå. Men det var sterkt som sønn også å se sin far være så gla i den kvinnen han hadde vært gift med i snart førti år......

Men slike opplevelser tar på. Både det å oppleve gjestfriheten og det å kjenne på "savnefølelsen" som pappa gjorde. Så vi kom oss ikke helt frem til Fillan idag, men fant ett bitte lite nes hvor vi har slått leir. Pizzabollene er fortært og nå går hotellsjokoladen.

Tusen takk til alle vi møtte på Ørlandet for å ha gjort dette til to supre dager.




Pål disker opp med selfisket lask og Marie og Karoline lager god stemning.



Tom Cruise, ta deg ei bolle....



Pappa vurderer å spe på pensjonen som pilot



Takk for omvisningen Pål.