tirsdag 29. juni 2010

Kong Brødhue rir igjen - Dag 49

Skrevet 28.06, lagt ut 29.06

Joda dette skulle bli dagen da jeg padlet i en tung depresjon. For Kong Brødhue var tilbake og erobret nye områder. Jeg heter nå KOng Brødhue av de 14 fjorder. Hvorfor spør du? Av samme grunn som da jeg ble kronet som Kong Brødhue. Jeg klarte å avmagnetisere minnebrikke numer to! Hvordan spør du? Av samme grunn som sist. Jeg klarte å legge GPSen på solcellepanelet. Hvordan går det an å være så dum, spør du? Aner ikke svarer jeg. Men når det ble oppdaget ble det sendt ut noen velvalgte gloser over sand og strand og store deler av Rogaland. Så mange fy ord har vel sjelden jallet mellom holmene innenfor Eigerøya.

Jeg var altså så forbannet at papsen valgte å padle i stilhet og på en padleåres avstand for sikkerhets skyld. For selv om det ikke regnet i det hele tatt idag, har det ligget en svart sky over meg i hvor lyn og torden har regjert (sånn som man ser over onkel Skrue når han er sint). Så papsen gjorde nok rett der vi padlet i ytterst stillhet mot Egersund. Stilheten ble bare brutt hundrevis av ganger da jeg slapp ut "åååå hvor dum går det ann å bli" etter fulgt av et "åååh herregud altså"....Og hvor morsomt og enkelt er det å navigere etter ett 1:250.000 kart? Ikke så veldig morsomt og heller ikke enkelt, men frem kommer man.

Så vi fikk lagt til på ett dårlig sted innest inne i Egersund, bært kajakkene opp og skiftet og kom oss på Coopen. Det ble handlet trøste is og en porsjon Bertas smurte lefser og etter lunsj var skyen blitt bare grå og lynet og tordnet hadde forsvunnet. Men irritert på meg selv, ja se det var jeg ja.

Husker av overnenvnt grunn ikke så mye av padlingen inn til Egersund, men pappa sier det var fint, og jeg stoler på han.

Det var jo meldt vind midt imot oss og det fikk vi bekreftet når vi kom ut fra lunsjen vår. Og det ble fort klart at guttene ikke skulle komme så veldig langt idag, men hvor langt? Ja hvor lenge gidder man å slite seg frem, bruke dobbelt så mye krefter som vanlig for å tilbakelegge en tredjedel av vanlig distanse? Ikke særlig langt, men alltid litt for lenge egentlig. Men vi kom oss til ett sted som het Stapnes og her var det en bukt som lå i le. Jeg hadde ikke store forhåpninger om å finne einede steder å gå i land siden alle naustene sto plassert 20 meter over vannet. Men vi fant en liten stø og klarte å sette føtter på fastlandet igjen. Snakket med en hytteeier og han sa at "joda for meg kan dere gjerne ligge der, men grunneieren er av den litt kranglete typen så jeg kan ikke love noe". Men vi heiv nå opp teltet og håper på det beste. Men i skrivende stund passerer flere hytteeiere og sier det samme om fyren. Men vi ligger i skjul bak en fjellknabb så kanskje vi får ligge i fred. Og når blir ett området gjødslet mark, og dermed definert som innmark? Holder det å si at siden sauene driter der så er det gjødslet eller må bonden faktisk gjøre noe aktivt selv? Altså ikke gjødsle med eget materialet, men kjøre ut noe og gjøre det regelmessig. Vi tenkte å ta oss en spasser tur til en tyskerfestning vi så, men ble stoppet av et skilt som definerte området videre som kulturbeite, og siden det var gjødslet så var det innmark og ingen fikk lov å gå her om sommeren og kun når det var frost på marka eller noe sånt. Det kan da ikke være sånn friluftsloven var ment å virke????

Vi padlet kun 18 kilometer idag og det er ikke mye, men det holdt idag. Den gråe skyen over meg ble nesten hvit helt til jeg skulle sette meg i liggeunderlag stolen min. Hadde lagt merke til at den hadde løsnet litt i skjøten mellom kanalene, men ikke trodd at det skulle få følger. Så når jeg slengte meg ned kom det ett kjempe smell og limingen mellom to kammere med dun løsnet og jeg har nå en kjeme kul i midten av madrassen. Joda, en kjempe dag. Så Kong Brødhue kommer dere nok til å høre mere om.

Vi satser på tidlig kveld og tidlig morgen imorgen og at vi bare padler til Hidra, der venner av papsen har invitert oss på besøk. Og vi gleder oss.



Plassen vi fant i Egersund.



OK, så hadde vel noen hatt rett til å kaste oss vekk, men vi blei værende vi og sov riktignok dårlig men det gikk.

1 kommentar:

  1. Huff da dette ble en dårlig dag. Jeg kan fornemme stemningen på havet. Men bak skyen er himmelen alltid blå Egentlig veldig dårlig trøst, når GPS`en er ute av drift og underlaget flatt. Er det hjelp å få der dere kommer i morgen ? Håper det.
    Ellers er det mange som følger dere og du får mye skryt av bloggen Magnus, Det tar tid å gå på butikken nå, alle lurer. Dette hadde ikke vært noe for deg Laurence,
    Jeg må også takke for hyggelig brev og avisutklipp fra Pål. Velkommen skal dere være. og for en fantastisk skinnfell som kom i posten. Takk til den som ordnet dette. Det er den flotteste fellen jeg har sett. Og nå kjære "Gutter". God tur videre. Rart at dette snart er over. Klem og tanker fra mamma Kristin

    SvarSlett